101 måter å lese leseleksa på
Om lesing, lesebestillinger og tekstvalg
Av Kåre Kverndokken
305 sider
Fagbokforlaget
Forfatter Kåre Kverndokken, førstelektor i norsk ved Høgskolen i Vestfold, har tidligere utgitt flere læreverk i norsk og driver videreutdanningskurs for lærere i lesing og skriving. I Kverndokkens siste utgivelse, «101 måter å lese leseleksa på», formidler han forskningsbasert kunnskap om lesekompetanse, og forsøker «å bygge bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere», som han skriver i forordet.
I bokas første del, Lese- og litteraturdidaktikk, forsøker han blant annet å beskrive lesepedagogens rolle. Kverndokken understreker betydningen av skolen og lærerne må forsøke å finne fram til og stimulere elevenes leselyst og leseglede. Skal vi få til dette, skriver han, trenger vi primært lærere som selv har et stort leseengasjement, som selv er entusiastiske lesere og som dermed kan være troverdige modeller. Han påpeker videre at det er viktig å diskutere hensikten med lesing med elevene. Man kan komme til å legge mye vekt på hvordan man skal lese, men minst like viktig er det å diskutere hvorfor vi leser.
Del 2, som er bokas hoveddel, og som lærere kanskje lettest ser den umiddelbare nytteverdien av, er presentasjonen av 101 ulike typer «lesebestillinger», som Kverndokken kaller det. Lesebestillingene kan brukes som måter å gi leselekse på, men de kan også benyttes som måter å gjennomføre leseundervisningen på i skoletida. De praktiske og konkrete undervisningsoppleggene Kverndokken har utformet, vil kunne fungere som en nyttig didaktisk idébank for lærere som ønsker å tilby en mer variert leseundervisning. Lesebestillingene spenner over et vidt register og dekker undervisningen i hele skoleløpet fra 1. til 13. årstrinn. De fleste eksemplene er hentet fra norskfaget, men oppleggene kan enkelt tilpasses alle fag. I innholdsregisteret er det en oversikt over hvilke årstrinn de ulike lesebestillingene er best egnet for.
Bokas tredje del tar opp generelle spørsmål omkring hvilken litteratur barn bør lese, og drøfter kriterier for vurdering og valg av læreverk og leseverk i skolen.
Boka er primært rettet mot lærerstudenter og norsklærere, men også andre vil kunne ha nytte og glede av stoffet, spesielt den didaktiske verktøykassen som del 2 utgjør. Boka kan anbefales til foreldre som ønsker å anspore sine barn (og seg selv) til økt leseengasjement. De vil også kunne ha utbytte av mange av undervisningsoppleggene, som like gjerne kan gjennomføres hjemme, som samspill mellom foreldre og barn.