Velskrevet og innbydende oversiktsverk

Grunnbok i Norges historie.
Fra vikingtid til våre dager.
Av Knut Helle, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie
Universitetsforlaget 2013
576 sider

«Grunntrekk» har siden 1991 blitt brukt av mange historiestudenter ved norske høyskoler og universiteter. Boka har ikke nødvendigvis stått på pensumlistene ved lærestedene, men har vært et nyttig supplement og gitt en fin oversikt over de lange linjene i nasjonens historie. Dette er erfaringsmessig et savn for studenter som etter å ha foretatt dypdykk inn i et kronologisk eller tematisk avgrenset emne, gjerne ønsker å se det i større sammenheng.

Oversiktsverket til bergenshistorikerne har de siste to tiårene også vært til glede og nytte utenfor forelesningssaler og grupperom på universitetene. Mang en lærer i grunnskolen og videregående skole har nok hatt utbytte av «Grunntrekk». Salgstallene til historierelatert sakprosa viser dessuten at det også utenfor skolesystemet finnes en betydelig interesse for historieskriving. Både lokale og nasjonale utgivelser har fått mye omtale og er blitt flittig lest.

Hva er så «det nye» med denne nyutgivelsen til Universitetsforlaget, utover at den har endret tittel fra «Grunntrekk» til det mer forpliktende «Grunnbok»? Både form og innhold har gjennomgått en omfattende revidering – uten unntak til det bedre. Formmessig framstår «Grunnbok i Norges historie» som mer gjennomarbeidet enn forgjengeren i alt fra illustrasjonsmateriale, grafer og tabeller til layout, fargebruk og papirkvalitet. Den er dermed langt mer innbydende enn den forrige boka.

Det er likevel selvsagt innholdet som vil avgjøre om «Grunnbok i Norges historie» vil få plass i skoleveskene til historiestudentene, som den primært er skrevet for. Her er det bare å ta av seg hatten for det arbeidet de fire forfatterne og forlaget har gjort. Rolf Danielsens bortgang for omkring ti år siden har gjort det nødvendig å disponere stoff et litt annerledes denne gangen. Det har dess uten kommet til nyskrevne kapitler om den eldste tiden, og henvisninger til nyere forskning er tatt inn. Den største tekstmessige forandringen finner vi likevel i den siste delen av boka. I helt ferske kapitler om de siste tjue årene trekkes trådene fram til våre dager, og statistisk tallmateriale føres helt fram til 2011.

Et historisk oversiktsverk bør inneholde både «de lange linjer» og etterprøvbare referanser til forskning og annen litteratur. Det bør også gis såkalte flerfaktorsforklaringer på historiske begivenheter, det vil si at en hendelse belyses gjennom både sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske innfallsvinkler. Alt dette blir oppfylt i «Grunnbok ». Samtlige forfattere balanserer på en naturlig og god måte mellom ulike forklaringsmodeller.

Er det så noe neste semesters historiestudenter vil savne når de til høsten sannsynligvis vil anskaff e seg «Grunnbok» som et supplement til pensumlitteraturen? Den historiografiske siden ved faget, eller «historien om historiefaget», som det forventes at universitetsstudenter skal ha en viss kjennskap til, blir i liten grad ivaretatt. Innimellom er det klare og gode analyser av hvordan en historisk hendelse i ettertid er blitt vurdert av fagfolk, som referansene til ulike historikersyn på 1814 (s. 188) og på den økonomiske styringen av landet i etterkrigstiden (s. 304). Dette gjøres imidlertid kortfattet og bare i noen utvalgte emner. Metodisk og historiografisk kunnskap må studentene dermed fortsatt tilegne seg andre steder. Som en innføring i realhistorien om utviklingen av Norge de siste tusen årene vil «Grunnbok» derimot være veldig verdifull for historiestudenter og andre som har interesse for faget.