Vi sto han av! Hverdagsliv ved Varangerfjorden

Vi sto han av! Hverdagsliv ved Varangerfjorden
Av Vilfred Ingilæ og Randi Losoa
238 sider
Hugin Forlag

De er heldige, lærere og elever som bor i et lokalsamfunn der stedets historie er veldokumentert og lett tilgjengelig. Lærere som bruker slikt lærestoff aktivt, kan lettere få elevene til å føle tilhørighet, til å bli kjent med sine røtter.
I så måte er de unge som vokser opp på sørsida av Varangerfjorden heldige. For et par år siden skrev læreren Alf Salangi boka «Bugøynes – Pukeijä. Finsk bygd ved Ishavet». Den tok særlig for seg den finske arven som fremdeles er levende både i språk og annen kultur i Bugøynes. Bygda er en avstikker på riksveien midtveis mellom Kirkenes og Varangerbotn.
Nå er det kommet et viktig lokalhistorisk supplement til Salangis bok. Det er Vilfred Ingilæ og Randi Losoas bok «Vi sto han av! – Hverdagsliv ved Varangerfjorden». Forfatterne har snakket med folk som bor i bygda, hva de lever av, deres livserfaringer. Noen har vært borte fra bygda og er kommet tilbake. Andre er tilflyttere, noen fra land langt borte. Bugøynes er i dag et levende lokalsamfunn, der fiske, blant annet etter kongekrabbe, er en viktig økonomisk bærebjelke. Vi kommer nært inn på stedets mennesker, hvordan de tenker, deres bekymringer, deres håp for framtida. Samholdet er sterkt, folk kan være uenige, men i motbakkene hjelper de hverandre.
Berømt ble Bugøynes da bygdefolket i 1989, i en mørk periode, rykket inn en annonse i Dagbladet, der overskrifta var «Vil noen  ta imot oss? Årsaken var at det meste innen fiskeriet, som var så viktig for bygda, gikk skeis. Fiskebrukene gikk konkurs, trålerne ble lagt ut for salg. 40 prosent av den voksne befolkningen gikk på arbeidsledighetstrygd. I annonsen ble omverdenen tilbudt en befolkning på 300 mennesker som ville bruke si framtid på et sted – sør for Trondheim – der de kunne bruke sin kompetanse og sine krefter.
Og det kom mange tilbud, fra Finland, Provence i Frankrike og helt fra Canada! Også flere steder i Norge ønsket folket der nord velkommen til sin kommune. Den positive oppmerksomheten som aksjonen resulterte i, ga så stor støtte til stedet at man til syvende og sist mente at det likevel var best å bli «hjemme» og slåss videre for å skaffe seg et levebrød. Og lykkes har de gjort. Mange havner som lærere i lokalsamfunn der levevilkårene er dem ukjente. Ei bok som denne vil kunne gi kunnskap, tips og ideer til hvordan man kan bruke lokalsamfunnet som læringsressurs. Det er viktig for et menneske å føle at det hører til et sted, og grunnlaget for den tilhørigheten legges som regel i unge år, i skoletida.