Vurdering for læring i skolen
Roar Engh
188 sider
Høyskoleforlaget
Vurdering er et viktig felt for alle som jobber skolerelatert, både lærere, lærerstudenter og lærerutdannere, men også foreldre/foresatte. Forfatter Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold, har delt boka "Vurdering for læring i skolen" i tre hoveddeler.
Den første delen gir et godt historisk innblikk i temaet. Viktige begrepsavklaringer kommer, vurderingsformer tas opp, og vi får innblikk i gjeldende forskrifter, som også problematiseres. Han avslutter denne delen med hva som skal til for å endre undervisningspraksis mot vurdering for læring begrunnet i forskning.
I den andre delen gir forfatteren mange konkrete eksempler og råd, og han viser den nære sammenhengen det er mellom vurdering og undervisning, god elevvurdering og læringsutbytte samt vurdering og tilpasset opplæring. Dette har sammenheng med hvordan læreplanforståelse tolkes, og det vil utfordre læreren. Hun må opptre uavhengig av læreboka og bruke læreplanen som rettesnor for undervisninga. Det viktigste poenget er å se ulike kompetansemål i sammenheng. Utfordringen vil være å formulere oppgaver der man arbeider med flere kompetansemål samtidig.
I den siste delen gjør Engh et godt forsøk på kort å skissere veien videre. Den blir neppe enkel.
Boka er i stor grad forskningsbasert. Likevel er den lettleselig og fri for de "akademiske vendingene" man ofte kan finne i slik litteratur. Mange eksempler gis, med utgangspunkt i det vi kan kalle "dagligdagse situasjoner, for eksempel relateres problemer med god og rettferdig vurdering av elever til oppkjøring til sertifikat. Dette kan virke som en merkelig sammenlikning, men Enghs eksemplifiseringer er faktisk både gode og illustrerende. Det gis eksempler fra ulike vurderingsformer og fra flere fagområder.
Framstillingen er opplysende, sjelden bastant. Likevel skinner hans synspunkter klart gjennom, oftest relatert til solid forskning.
Er det kompetanse vi ønsker elevene skal utvikle? Hva er kompetanse? Lar den seg teste? Dette er blant de viktige spørsmålene Engh stiller og diskuterer i forbindelse med det å vurdere.
Og – som professor Stephen Dobson påpeker i forordet: «Engh understreker sterkt at det ikke er nødvendig å videreutvikle dagens vurderingspraksis. Det må snarere innføres en helt ny form for vurdering, en type som vektlegger vurdering for læring».
Engh takker klart nei til et uheldig testregime som over tid har utviklet seg, også i Norge. "En gris blir ikke feitere av å bli veid ofte", siterer han (side 144).
Boka ble skrevet lenge før Magnus Marsdals "Kunnskapsbløffen" kom ut. Likevel er han flere steder direkte inne i diskusjonen i kjølvannet av denne.
Også læringsteorier tas konkret opp i boka. For eksempel begrunner han godt hvorfor han mener Lev Vygotsky er sentral, men han yter også Jean Piaget rettferdighet.
Engh er glad i a-endinger. Akkurat her kunne han nok ha vært enda mer konsekvent. Men dette er ikke vesentlig. Heller ikke at vi savner litt flittigere bruk av komma. Generelt er det for øvrig få trykkfeil i boka.
Denne boka bør få mange lesere. De som kan mye om temaet, vil nok uansett lese den – med stor interesse. For dem som ikke er spesielt godt inne i vurdering, gir den et meget godt utgangspunkt for å bli kjent med temaet – og vil ganske sikkert stimulere til lesing av de relativt mange vurderingsorienterte bøkene som etter hvert foreligger. Engh har selv medvirket i flere av disse, og det går klart fram at dette er et felt han kan mye om.
Anbefales!
