Barnehagelærerens tre forpliktelser
Politikk, kunnskap og etikk er likeverdige sider i trianglet som danner profesjonen, hevder forfatterne av denne boka.
Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, mener forfatterne av «Barnehagelæreren som profesjonsutøver».
Det å ta utdanning som barnehagelærer er imidlertid bare en begynnelse på veien mot å bli en dyktig profesjonsutøver. Grunnlaget legges i utdanningen, men den kontinuerlige danningsprosessen som profesjonsutøver blir barnehagelæreren aldri ferdig med, skriver Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem i innledningen til sin nye bok. Hennum er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Østrem er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, og begge har tidligere vært bidragsytere i boka «Profesjon og kritikk».
Målet med boka er både å gi økt forståelse, og å invitere til videre refleksjon over hva en profesjon er, på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan forstås som en profesjon, og hva det innebærer å dannes til barnehagelærer. Hennum og Østrem legger vekt på at profesjonen har ansvar for å forvalte et politisk vedtatt samfunnsmandat på grunnlag av faglig kunnskap og med forankring i etiske verdier. Politikken, kunnskapen og etikken kaller forfatterne «profesjonsutøverens tre forpliktelser», og de har utviklet en modell som visualiserer dette; profesjonstrianglet. Der er alle vinklene og alle sidene like store, og like viktige.
Utøves i en kontekst
Forfatterne understreker at profesjonsutøvelsen foregår i en samfunnsmessig og politiske kontekst, og nevner blant annet politikernes investeringslogikk, der barndommens egenverdi kommer i skyggen av spørsmålet om hvilken avkastning tiltak rettet mot små barn kan gi i framtida. Konteksten som barnehagen inngår i stiller særlige krav til barnehagelæreren, ikke minst om å kunne identifisere og reflektere over profesjonelle og etiske utfordringer.
Hennum og Østrem konkretiserer dette godt i kapitlet «Barnehagelærerens profesjonelle ansvar», der de viser til dagens sterkere tendens til styring av barnehagen, og barnehagelærere som føler seg presset til å gjennomføre kommunalt vedtatte tiltak som er vanskelig å forene med deres kunnskapsgrunnlag og verdisyn. Men hvis barnehagens praksis blir redusert til bruk av forhåndsdefinerte verktøy og manualer, handler det mer om å utføre visse oppgaver enn å utøve et profesjonelt arbeid, skriver de. Gode spørsmål til refleksjon i personalgruppa, tenker jeg.
Etikk og verdier
Boka inneholder for øvrig kapitler om blant annet barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag, profesjonsutøvelse, profesjonsetikk og verdigrunnlag. Her finner man interessante og viktige undertema som det vil falle for langt å gå inn på her, men som for eksempel handler om synet på barn og barnehagens verdier. Etikk og verdier er sentralt gjennom hele boka, og jeg merker meg innledningsvis påstanden «pedagogikk er etikk». Dette hentes opp i avslutningen av boka med utsagn som «Det finnes noen grunnleggende verdier en profesjonsutøver aldri kan gå på akkord med. Uansett hvilke balanseøvelser som må gjøres, og hvilke kompromisser som må inngås, er barnehagelærerens arbeid i ett og alt siktet inn mot å ivareta barns ukrenkelige menneskeverd og rett til å realisere sitt menneskelige potensial».
Med andre ord vesentlig tematikk gjennom hele boka, som anbefales både for dem som skal bli profesjonsutøvere i barnehagen – og de som har vært det en stund.
