Klima uår og kriser

Når en historisk begivenhet gjenskapes i en bok, på film eller på teaterscenen, kan værforholdene på hendelsestidspunktet bli tillagt vekt. Kraftig snøfall, sterk kulde eller ekstrem hete knyttes til det som skjedde, og været blir slik en del av beretningen om hendelsen.

På samme måte inngår klimatiske endringer i historiske utgreiinger. Demografiske forandringer kan forklares med endringer i gjennomsnittstemperatur, og endringer i bosetningsmønster kan settes i sammenheng med store nedbørsmengder eller langvarig tørke.

Vær og klima knyttes dermed til sosiale, økonomiske og politiske hendelser, men denne sammenhengen blir sjelden eksplisitt forklart. Det er derfor fortjenestefullt at det er kommet en bok som tar opp hvordan vær og klima har påvirket folks levekår i Norge.

Forfatteren Audun Dybdahl er professor emeritus i historie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Av kildemessige grunner går den kronologisk oppbygde framstillingen hans tilbake til omkring år 1000 e.Kr. Dybdahl drar naturlig nok veksler på egne publikasjoner, men framstillingen hviler også på en stor mengde nasjonal og internasjonal faglitteratur. Den geografiske tilhørigheten hans kommer fram ved at mange av eksemplene er hentet fra Trøndelag, men i og med at disse sier noe om generelle hendelser eller tendenser, vil boka ha interesse for lesere fra hele landet.

Boka vil med all sannsynlighet treffe den brede målgruppen den er myntet på: meteorologer, historikere, geografer, sosialantropologer og sosiologer, og «alle som interesserer seg for klimatiske langtidstrender», som forfatteren skriver. Fagbegreper i teksten som den jevne leser ikke vil være fortrolig med, som dendrokronologi, fenologi og kapiteltakster, blir forklart, og framstillingen ligger på et språklig nivå som ikke ekskluderer noen. Det ville likevel ha vært en fordel om begreper som i språk ligger nær hverandre, men som ikke gjør det innholdsmessig, som «åring» og «årring», hadde vært klargjort.

Den grafiske utformingen bekrefter at utgivelsen nok er ment for et bredt publikum. Med illustrasjoner på nesten hvert eneste oppslag, de fleste fargerike, gir boka et tiltalende inntrykk. Illustrasjonsmaterialet er dessuten svært variert. Det består av fotografier, tegninger, kart, faksimiler, tabeller og grafiske framstillinger. Bildetekstene er utfyllende og klargjørende, men flere av dem kunne med fordel ha vært tettere knyttet til brødteksten de skal illustrere.

I og med at forfatteren er historiker, hadde det vært interessant å få vite mer om hvordan vær og klima har vært brukt i tidligere historiske framstillinger. Dybdahl nevner at Andreas Holmsen og Kåre Lunden har tatt opp konsekvenser av temperatursvingninger og andre klimatiske endringer i norsk middelalder, og han er inne på følger av flom- og raskatastrofer, «den lille istid» og vår tids endringer i temperaturer og nedbør. Dette kunne han gjerne gjort mer av, spesielt i siste del av boka. Forfatteren er nok mest fortrolig med endringer i de epokene han fortrinnsvis har jobbet med som historiker; middelalder og tidlig nytid.

Alt i alt er Dybdahls bok både informativ og interessant. Som forfatteren påpeker, er vær noe som opptar de fleste av oss, og etter å ha lest boka bør leseren i det minste ha merket seg forskjellen på vær og klima: Været kan vi kontinuerlig se og føle, mens klima er syntesen av alle værfenomener innenfor en viss tidsperiode. Det er med andre ord en beskrivelse av gjennomsnittsværet.