Færre vil gjøre et dagsverk
Færre skoler melder seg på Operasjon Dagsverk, og oppslutningen blant elevene ved skolene som deltar, går ned.
Fra 2007 til 2012 har antall påmeldte elever, det vil si elever som går på skoler som er påmeldt, gått ned med over 13000, viser tall som Utdanning har hentet inn fra ledelsen i Operasjon Dagsverk (OD). I samme periode har antall elever som har jobbet, enten i en bedrift, hjemme eller at de har tjent penger på andre måter, gått ned med over 25.000 elever.
Årskullene har vært forholdsvis stabile, så det må trolig være andre forklaringer på nedgangen i antall påmeldinger. Utdanning har vært i kontakt med flere forskere, men på grunn av manglende forskning på området, er det ingen av dem som ønsker å uttale seg.
– Lite interesse
Grong barne- og ungdomsskole i Nord-Trøndelag er blant skolene som ikke deltar i årets Operasjon Dagsverk, som arrangeres i dag. Ifølge Kirsten Gartland i administrasjonen ved skolen er det første gang elevene ikke deltar i løpet av de 13 årene hun har jobbet der.
– Elevrådet har hatt en gjennomgang på det. Grunnene til at vi ikke deltar er en kombinasjon av lite arbeidsplasser, at elevene har vist liten interesse for å ordne seg jobb og at det er dyrt, sier hun.
Gartland gir uttrykk for at regningen har blitt kastet over på foreldrene, som har måttet betale for at ungdommene har vært hjemme, og at de har klaget over at det ble mye penger å betale.
– Det er bare en liten gruppe som har vært på skolen tidligere år, kanskje 5–6 personer. Veldig mange har vært hjemme, sier hun.
– Har du inntrykk av at elevene har gjort mye for å skaffe seg jobb?
– Jeg tror at de har vært litt passiv med å ordne seg jobb. De ser kanskje ikke at det er så viktig, ser ikke nødvendigheten av det. Og så kan det ha vært lite informasjon, sier hun.
Vanskelig å få jobb
Heller ikke Grong videregående skole med sine vel 300 elever, deltar i år på Operasjon Dagsverk. Det bekrefter Ingunn Sagmo, elevinspektør ved skolen. Overfor de ansvarlige i OD er dette blant annet begrunnet med at det er vanskelig å skaffe nok jobber.
– Vi har mange elever i forhold til tilgangen på plasser. Ingen i offentlig sektor tar imot skoleelever i år, og det finnes ikke så mange private bedrifter her, sier hun.
– Har elevene selv gitt uttrykk for at det er vanskelig å skaffe seg OD-jobb?
– Ja, det har de. Det er tatt opp i elevrådet ved skolen, sier Sagmo.
Ved skolen har de elever fra hele landet, blant annet på en linje for sportsfiske med over 50 elever. For dem kan det være en ekstra utfordring å skaffe seg OD-jobb.
– Totalt sett er det snakk om mellom 50 og 100 elever som har større problemer med å få seg jobb, sier hun.
Grong kommune positiv til OD
Utdanning har vært i kontakt med Svein Helland, rådmann i Grong kommune, og han stiller seg uforstående til at kommunen ikke skulle ha tatt imot noen skoleelever på årets OD-dag.
– Dette er totalt ukjent for meg. Vi har ikke hatt noen drøfting på dette. Vi er positivt innstilt til å tilby OD-jobber, og har ikke noe prinsipp om at vi ikke skal tilby slike jobber. Dette må jeg undersøke nærmere, sier Helland.
Og etter å ha kontaktet flere personer i kommunal sektor og bedt skolesjefen om å sjekke saken, henvendte han seg på nytt til oss.
– Jeg kjenner til en barnehage som ut fra økonomiske hensyn har sagt nei til å la en skoleelev jobbe der i forbindelse med Operasjon Dagsverk. Ellers kan jeg ikke se at kommunale bedrifter i Grong skal ha fått noen som helst forespørsel fra elever om å få jobbe på OD-dagen i år, sier han.
Han uttrykker videre at det finnes en rekke kommunale jobber som ungdommer hadde kunnet utføre på denne dagen. Han nevner for eksempel det å sette inn møbler, å gjøre vaktmesteroppgaver og å jobbe i parker.
– Dette er oppgaver som de har vært brukt til før, sier han.
Kommunens økonomi skulle ikke være noe hinder i denne sammenheng.
– Denne ene dagen er ikke all verden å få inn på budsjettet. Vi har for eksempel satt av penger til sommerjobb for ungdom, og der finnes det flere midler igjen, som kunne ha blitt brukt til dette, sier han.
– Hadde kommunen kunnet tilby OD-jobber til alle elevene som hadde hatt behov for det?
– Vi har et næringsliv også, kommunen skal ikke ta alt, sier han.
Flere møter på skolen
Voss videregående skole, med sine 250 elever, arrangerte OD-dag allerede den 25. oktober. Ifølge Endre Sigurdson, elevinspektør ved skolen, blir imidlertid antall elever som ikke jobber stadig flere.
– I år er 190 elever i arbeid, av dem er 50 prosent hjemme. Totalt 60 elever har møtt på skolen hvor vi hatt et alternativt opplegg. For bare 4–5 år siden var det bare noen få elever som var på skolen, sier han.
I fjor hadde skolen litt over 300 elever, men nå er to klasser forsvunnet. Relativt sett blir da økningen av elever som ikke jobber, enda større.
Av de elevene som jobbet på OD-dagen skal de fleste elevene ha jobbet på plasser hvor de allerede har en fot innenfor.
– De fleste som har fått OD-jobb, jobber der de allerede har en deltidsjobb på fritiden eller har en praksisplass gjennom skolen. Det er få som får jobb bare i forbindelse med OD, sier Endre Sigurdson.
Han har inntrykk av at det tidligere var mye enklere for elevene å skaffe OD-jobb, at det blant annet fantes mer forefallende arbeid som de kunne utføre.
Når det gjelder elever som bor på hybel i kommunen, mener han at det kan være vanskelig for dem å få seg jobb på Voss.
– De får kanskje ikke jobb her. Så vi har lagt OD-dagen til en fredag, slik at de eventuelt kan reise hjem og jobbe der, sier han.
Samtidig tror han at elevenes holdning til det å jobbe på OD-dagen også kan ha endret seg.
– Av dem som er på skolen er det nok mange som ikke gidder å styre med noen jobb. Det kan ha med holdninger til arbeid å gjøre, at de er mindre motivert for det, eller ar de kanskje ikke ser dette som et godt formål. Noen tar det gjerne litt som en studiedag der de får tid til å gjøre lekser, sier han.
– For lite fleksibilitet
Ingunn Sagmo, elevinspektøren ved Grong videregående skole, mener at OD-systemet er for lite fleksibelt.
– Vi kunne tenke oss å ha en OD-dag som er mer fleksibel i rammene, der elevene kunne gå sammen om å lage et opplegg. Men det kan være vanskelig for elevene å få inn nok penger ved alternative prosjekter, sier hun.
Da skolen i fjor deltok på Operasjon Dagsverk hadde de en egen avtale med OD-komiteen, men Sagmo mener at det krevdes for mye administrativt arbeid å få til.
– Det ble blant annet mye kontorteknisk arbeid. Og det krever mye organisering for å finne løsninger. Det er synd, for OD er et bra tiltak, sier hun.
Prøver å tilpasse
Embla Husby Jørgensen, leder i Operasjon Dagsverk, har forståelse for at enkelte kan synes at systemet kring Operasjon Dagsverk kan være lite fleksibelt.
– Vi jobber ut mot rundt 600 skoler, og da må man ha visse regler, og vi har ikke ressurser til å gjøre mange enkeltvedtak. Så jeg forstår at personer kan oppfatte det som lite fleksibelt. Men vi prøver å tilpasse så mye som mulig, å gjøre det brukervennlig, sier hun.
Når det gjelder summen som de deltagende elevene må betale inn, påpeker hun at det ikke er ledelsen i Operasjon Dagsverk som har bestemt hvor mye som skal betales.
– Vi er med i debatten, men det er elevene selv gjennom Elevtinget, som bestemmer summen.