Fremdeles få med utsatt skolestart

– Dagens ordning medfører mange ulemper for barn som er født i siste halvdel av året, noe som kan ha en negativ snøball-effekt for flere av dem. Og heller enn å få tilpasset undervisning ender mange opp som spesialundervisnings elever. Det har blant annet Nordahl-utvalget dokumentert som et dårlig alternativ for at elever skal holde tritt med sine medelever, sier Terje Ogden.

Ogden har forsket på skole i en årrekke. Den tidligere professoren er nå tilknyttet NUBU, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Han satt også i Stoltenberg-utvalget, som la frem sin rapport om kjønnsforskjeller i skolen i 2019. 

Skolestart var et av temaene utvalget hadde diskutert. Et knapt mindretall anbefalte at fleksibel skolestart burde utredes, mens flertallet gikk inn for å beholde dagens ordning med skolestart det året man fyller seks år.

Da Opplæringsloven skulle fornyes, kom spørsmålet opp igjen. Opplæringslovutvalget ønsket å fjerne kravet til sakkyndig vurdering dersom foreldrene ville utsette skolestarten for sitt barn. Det, mente de, ville senke terskelen for å la barnet vente ett år. 

Men slik ble det ikke. Stortinget har vedtatt ny lov og selv om fleksibel skolestart nå har fått egen paragraf, kreves det stadig sakkyndig vurdering. 

Det er synd, mener Terje Ogden. 

Ulemper for noen barn

– Jeg hadde foretrukket om dette var opp til foreldrene og skolen, sier han. 

– Jeg står fast på det som mindretallet i Stoltenberg-utvalget ga uttrykk for. Da vi diskuterte skolestart i utvalget ble kunnskapsmangelen veldig tydelig. Det var mer anekdoter og antakelser enn erfaringer og forskning på feltet. 

Ogden mener risikoen med slike forsøk er liten, mens de mulige erfaringsgevinstene er store. 

– Dagens ordning medfører mange ulemper for barn som er født i siste halvdel av året, noe som kan ha en negativ snøball-effekt for flere av dem. Og heller enn å få tilpasset undervisning ender mange opp som spesialundervisnings elever. Det har blant annet Nordahl-utvalget dokumentert som et dårlig alternativ for at elever skal holde tritt med sine medelever, sier Ogden. 

Ønsker pilotprosjekt

I Norge er det bare cirka 0,6 prosent av hvert årskull som har utsatt skolestart. I andre land er det langt vanligere. I Danmark har 10-15 prosent av seksåringene i et årskull utsatt skolestart. Blant gutter som er født i desember gjelder dette over halvparten.

Etter at Stoltenberg-utvalget hadde lagt frem sin rapport i 2019, oppfordret regjeringen (den gangen var den blå) kommuner til å søke om å sette i gang prøveprosjekter med utsatt skolestart. Trondheim og Kristiansand meldte sin interesse, men koronapandemien satte en stopper for prosjektet i Trondheim. 

I dag er det, ifølge Utdanningsdirektoratet, ingen skoler som som mottar tilskudd til prosjekter med fleksibel skolestart. 

Men om Stavanger Høyre får viljen sin, kan det bli det.   

De ønsker et pilotprosjekt der man fjerner kravet til sakkyndig vurdering, og lar barn som er født i årets tre siste måneder få et ekstra år i barnehagen dersom foreldrene ønsker det. 

– Hvis barn får følge egen modenhet, tror jeg at de i større grad slipper oppfølging og spesialundervisning på skolen, sier Stavanger Høyres Anne Ferkingstad til Stavanger Aftenblad. 

Skal prosjektet bli noe av, må først kommunestyret si ja. Deretter trenger de en tillatelse fra regjeringen. 

Og dagens regjeringen har hittil holdt fast på prinsippet om sakkyndig vurdering. 

– Reduserer risikoen

Da  Abid Raja (V) stilte spørsmål til daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om dette i juni i fjor, svarte hun: 

– Krav om sakkyndig vurdering bidrar til å sikre at alle slike vedtak er godt utredet. Et barn som får tidlig eller utsatt skolestart må forlate barnehagegruppen tidligere enn de jevnaldrende barna eller bli igjen når de andre begynner på skolen. En sakkyndig vurdering bidrar til å redusere risikoen for negative konsekvenser som utsatt eller tidlig skolestart kan ha for barnet på kort og lang sikt.

Terje Ogden tror mange foreldre tenker nettopp slik. De tar hensyn til at barna ofte vil begynne på skolen sammen med jevnaldrende som de kjenner fra barnehagen og nærmiljøet. 

– De fleste foreldre ser ikke umiddelbart hvilke fordeler en mer fleksibel ordning kan medføre, sier han.