Oslo-skoler positive til GD-dagen

I en kronikk i Aftenposten retter sosialantropolog Thorgeir S. Kolshus skarp kritikk mot arrangementet Global Dignity Day (GD-dagen) i skolen. Han skriver blant annet at lærere over hele landet sliter med å forstå hva denne verdighetsdagen egentlig dreier seg om og hvordan den skal omsettes til praktisk undervisning.

Kolshus stiller seg også kritisk til er at GD-dagen arrangeres så tett opp til FN-dagen, hvilket kan føre til at man i en hektisk skolehverdag gjør FN-dagen til en salderingspost. «I en slik hverdag blir nok en undervisningsdag viet til andre prisverdige formål nok en dag tapt», skriver han.

Bogstad markerer begge dager
Simen Rønning, lærer og tillitsvalgt ved Bogstad skole, har jobbet ved skolen i 7–8 år. Han har ikke fått noe inntrykk av at det skal ha vært noe misnøye blant skolens lærere i forbindelse med GD-dagen, verken da den ble introdusert eller de påfølgende årene.

– Jeg har ikke fanget opp at noen har reagert. Vi har et veldig positivt inntrykk av GD-dagen, med fine og verdige markeringer, sier han.

Ved Bogstad skole arrangerer de både GD-dag og FN-dag, så der har det ene ikke gått på bekostning av det andre. Det er snakk om to ulike arrangementer, men skolen har valgt å trekke tråder mellom dem.

– De går over i hverandre, sier Rønning.

På GD-dagen hadde de et stort totimers fellesarrangement for hele skolen der begrepene likeverd og verdighet var i fokus.

– Vi koblet det mye til hvordan vi jobber med den sosiale biten, med skolemiljøet. Vi hadde da mest et lokalt fokus. På FN-dagen utgår vi fra et globalt perspektiv, sier Simen Rønning.

– Må kjennes relevant
Bror Roger Mathisen, inspektør ved Bjørnholt skole, kan forstå at lærerne kan bli frustrerte hvis de oppfatter GD-dagen som en ekstra tilleggsoppgave som skolen er pålagt å gjennomføre.
– Skolens utfordring blir da å ta dette inn i undervisningen uten at det blir oppfattet som noe som kommer på toppen av alt annet, sier han.

Han mener at det dreier seg om hvilken tilnærming skolen har til arrangementet. Han trekker i denne sammenheng inn begrepet relevans.

– Vi må spørre oss hva vi kan gjøre ut av dette, hvordan vi kan gjøre dette relevant både for lærere og elever. Ellers kan man fort få ytringer om at dette bare er noe som kommer i tillegg til alt annet, sier han.

På Bjørnholt skole har de ifølge Mathisen koblet sammen det som skjer på GD-dagen med skolens øvrige virksomhet, og han har utelukkende et positivt syn på denne markeringen.

– For oss var dette kjærkomment. Vi har satt begrepet verdighet i relasjon til mobbing, psykisk helse, konfliktløsning, det å ha mål i livet og så videre.

Mathiesen vektlegger at skolen legger ned mye ressurser på å behandle andre mennesker med verdighet, noe som førte til at skolens elever i 2011 ble tildelt Ungdommens fredspris.

Også FN-dagen blir arrangert ved skolen og satt i relasjon til GD-dagen.

– Det vil være naturlig å ta med seg verdighetshandlingene fra Dignity Day og belyse dette i et globalt perspektiv på FN-dagen. Da kan man synliggjøre en rød tråd fra mikro- til makroperspektivet, sier han.

Frustrasjon i starten
Marianne Krogh, fylkesstyremedlem og kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo, kjenner til at det var en viss frustrasjon da dette arrangementet kom for første gang. Og hun bekrefter at det da kom reaksjoner fra lærere som ikke forsto meningen med dette tiltaket. Det siste året har hun imidlertid ikke hørt noen klager.

– Hva mer gikk frustrasjonen ut på?

– Det var reaksjoner på at det ble mye på én gang i oktober med FN-dag, OD-dag og GD-dag, alt under paraplyen «Dignity Day». Alt var sauset sammen. Så hva var hva? Og hva var prioriteringen? Dessuten ble det reagert på at dette kom som et pålegg ovenfra, sier Krogh.

Selv om GD-dagen er noe som er pålagt utenfra, oppfatter ikke Simen Rønning ved Bogstad skole det som noe negativt.
– Jeg oppfatter det som et fornuftig pålegg. Det har noe positivt ved seg, sier han.