Vil ha slutt på stykkprisfinansiering
Dagens finansieringsmodell i Oslo-skolen skaper store forskjeller i skolenes økonomi og truer elevenes rett til likeverdig opplæring, mener Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo.
– Hvilke utfordringer er de største i barnehage- og skolesektoren i ditt fylke/område?
– Den største utfordringen når det gjelder barnehage er at det ikke settes inn vikarer fra første dag ved sykdom. Vi mener Oslo kommune må gjøre mer for å sikre dette. Det går utover kvaliteten i barnehagen. Arbeid med kommunale vikarpooler må intensiveres slik at barnehagene har tilgang til kvalifiserte vikarer ved behov. Vi har dessuten lenge jobbet for en økt styrerressurs og en styrernorm for å sikre en stedlig styrer i alle barnehager. En høring Oslo kommune gjennomførte våren 2019, viser at de fleste bydelene støtter en slik norm.
– Når det gjelder støtteressurs/fagsenter må bydelslagsøkonomien styrkes, slik at dårlig økonomi ikke kan brukes som begrunnelse for å ikke sikre nok ressurser til barnehagens støttesystemer, som for eksempel støttepedagoger og videreføring av de pedagogiske fagsentrene på et forsvarlig nivå.
– Og når det kommer til skolesektoren er ressursfordelingsmodellene for grunn- og videregående skole en sak som blir viktig i denne valgkampen. Vi ønsker modeller som ikke baseres på stykkpris/elevpris. Dagens ordning skaper store forskjeller i skolenes økonomi og truer elevenes rett til likeverdig opplæring.
– En annen aktuell sak er inntak til videregående skole. Dagens modell kalles «fritt skolevalg», men er i utgangspunktet kun «fritt» for de elevene som har høye grunnskolepoeng. Systemet skaper uheldig konkurranse mellom skolene om de beste elevene, og det fører til uheldige konsekvenser for elevsammensetningen ved skolene. Det er satt ned et ekspertutvalg i Oslo kommune som skal vurdere ulike modeller. De skal sluttføre sitt arbeid i 2020. Vi følger dette arbeidet tett og er svært spent på resultatet av deres arbeid.
– Hva er de viktigste sakene for dere i valget 2019?
– Sakene over: Vikar fra første sykedag, finansiering i skolesektoren og inntak til videregående skole. Dessuten er vi opptatt av styrernorm, kvalifiserte lærer i alle timer, pedagognorm, bemanningsnorm, og at minstenorm for lærertetthet følges opp, slik at den er oppfylt i hele byen. I noen deler av Oslo, og ved noen skoler har store utfordringer når det gjelder rekruttering, andre skoler har mange søkere per stilling.
– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest forbanna?
– At Oslo Høyre går til valg med løfte om å begynne å språkkartlegge alle barn igjen, og at de hevder at dagens finansieringsmodell for grunnskolen er rettferdig og fungerer. Å ikke anerkjenne de negative utslagene ved dagens modell er rett og slett kun politisk uvilje, og et forsøk på å forsvare sin tro på markedsorientert styring av skolen.
– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest glad?
– At det er satt i gang et arbeid for å vurdere inntaksordningen og ressursfordeling i videregående skole. At vi for første gang på mange år ikke fikk et kutt på skolebudsjettet, noe som en bedret økonomien i grunnskolen, og at bystyret har vedtatt at man skal se på finansieringsmodellen for grunnskolen blant annet for å vurdere konsekvensene ved stykkprisfinansiering. I tillegg er vi glade for at man opphevet pålegget om obligatorisk skriftlig vurdering på barnetrinnet.
– Hvilke har vært de viktigste politiske sakene for dere de siste fire årene?
– Ressursfordelingsmodellene for grunnskolen og for videregående skole, styrer i barnehage, vikarbruk i barnehagene, grunnbemanningsavtalen i barnehage, å utvikle en bedre ytringskultur i Oslo kommune og inntaksmodellen i videregående skole.
– Hvilken seier har vært den største?
– Avtalen om grunnbemanning, bedre økonomi i skolen, oppmerksomheten rundt ytringskultur og at inntaksordningen til videregående skole skal vurderes.
– Hvilket vedtak skulle du helst reversert?
– Tja, Mangel på fremgang i en rekke saker, politikk tar tid.
– Hvis du var ordfører eller byråd for én dag, hva ville du gjort?
– Avskaffet stykkprisfinansieringen. Den skaper ulikheter og er en av de største utfordringene vi har når det gjelder elevens rett til en likeverdig opplæring. Dessuten ville jeg sørget for at alle elever har kvalifisert lærer i alle timer. Det betyr at man måtte gjort et stort arbeid for å sjekke den enkelte skole. Her tror jeg dessverre at det er mørketall. Og så ville jeg fortsatt arbeidet med tillitsbasert styring og ledelse, slik at flere avgjørelser knyttet til tiltak og virkemidler for å oppfylle barnehagens og skolens mandat ble lagt til profesjonsfellesskapet i den enkelte barnehage og/eller skole.