- Å etablere hybrider av systemer som ikke er forsknings- eller evidensbaserte rundt de hjelpesystemene som allerede er der ute, er etter vårt syn kontraproduktivt og kan gå på bekostning av barn og elevers læring og rettssikkerhet, skriver Kathe Lundahl i Oslo PPT. Arkivfoto: Utdanning
«Skolebyråden i Oslo vil innføre tiltak som er vurdert å være i strid med lovverket»
Oslos skolebyråd har åpenbart ikke tillit til at fagpersonene som arbeider i Oslos PP-tjeneste ser bak atferden hos barn og ungdom som har det vanskelig.
I stedet for å styrke det pedagogisk-psykologiske fagmiljøet i Oslo kommune, ønsker Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, å avvikle Norges største PP-tjeneste. I stedet vil hun etablere en generell veiledningstjeneste. Samtidig vil hun innføre tiltak som er vurdert å være i strid med lovverket, noe som betyr at rettssikkerheten for Oslos førskolebarn og skoleelever settes i fare.
Flere undersøkelser har de siste årene vist at det spesialpedagogiske systemet i Norge fungerer for dårlig. En regjeringsutnevnt ekspertgruppe under ledelse av professor Thomas Nordahl fikk derfor som mandat å komme med forslag til tiltak for hvordan barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak og spesialundervisning, skulle få et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og med økt inkludering. I rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge, som ble levert kunnskapsministeren i april, foreslår ekspertgruppen derfor det de kaller «et helt nytt system».
Det nye systemet går paradoksalt nok ut på å fjerne retten førskolebarn og elever i grunnskolen og videregående skole har til å få enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. I tillegg foreslås det å fjerne retten til sakkyndig vurdering og dermed retten alle barn og ungdom har til å få en uavhengig utredning av PP-tjenesten før det settes inn ekstra hjelp. Ekspertgruppen vil at PP-tjenesten og Statped skal avvikles og at fagpersonene i disse tjenestene skal spres rundt til å være støttepersonell i barnehager og skoler, og at det i tillegg skal etableres en generell pedagogisk veiledningstjeneste. Denne veiledningstjenesten er da tenkt å være mye mindre enn dagens PP-tjeneste fordi den ikke skal prioritere utredninger.
Ekspertgruppens forslag har vært gjennom en lang høringsrunde som viser at de aller fleste tunge faginstanser, arbeidstaker- og interesseorganisasjoner, høyskole- og universitetsmiljøer, ombud og fylkesmenn er sterkt kritiske til ekspertgruppens forslag, unntatt Oslos skolebyråd. I stor kontrast til Barneombudet og andre tunge høyskole- og universitetsmiljø, som er bekymret for ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som er uten rot i forskning som kan dokumentere at det verken er nødvendig eller til barn og unges beste å frata de retten til utredning og retten til særskilt tilrettelegging – og at forslagene, dersom de tas til følge, kan være et brudd på Barnekonvensjonen, har Oslos skolebyråd så å si ingen kritiske betraktninger til forslagene. Hun tilbyr til og med at Oslo kan være en spydspiss i å prøve ut ekspertgruppens forslag om å erstatte PP-tjenesten med en generell veiledningstjeneste, og at dette bør gjøres så raskt som mulig.
Vi som arbeider med barn og ungdom med spesielle behov i Oslos barnehager og skoler, er glade for en debatt som setter kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet i barnehager og skoler og kvaliteten på tilbudet i det pedagogisk-psykologiske hjelpesystemet på dagsorden. Derfor har også vi levert høringsuttalelser med forslag som vi tror kan styrke dagens spesialpedagogiske system, som vi er enige i at ikke fungerer godt nok. Men å bedrive generell pedagogisk veiledning til lærere om barn og unges utfordringer og vansker uten å ha utredet hva det er som gjør skolehverdagen og læringen deres utfordrende og for noen uhåndterbar, er skadelig og uetisk. Vi kan derfor ikke akseptere et hjelpesystem som legger opp til en slik praksis.
I Oslos PP-tjeneste er det nylig gjennomført en omorganisering, for å tilby tidligere og bedre hjelp til barnehager og skoler. Dette kjenner Oslos skolebyråd veldig godt til. Vi opplever det derfor sjokkerende å se at avstanden mellom oss som arbeider under byråden og hennes forståelse av det arbeidet vi gjør, er så stor. Vi finner det i tillegg oppsiktsvekkende å se en høringsuttalelse på vegne av Oslo kommune hvor det ikke er spor av tillit fra byråden til underliggende etat og til de ansatte der, noe vi ser tydelig i diskrepansen mellom byrådens høringsuttalelse og forslag til høringsuttalelse som er sendt fra Utdanningsetaten (UDE) til byråden. UDEs høringsinnspill, som også baserer seg på innspill fra PP-tjenestens ledere som er gitt skolebyråden, er omfattende og godt gjennomarbeidet. Derfor tror vi at kunnskapsministeren og resten av dem som har interesse i saken, hadde hatt stort utbytte av de aktuelle innspillene. I andre kommuner har ulike virksomheter levert egne høringsinnspill, noe vi anser som god ytringspraksis. I Oslo kommune er det byrådens egen høringsuttalelse og bydel Vestre Aker som har uttalt seg på vegne av Oslo kommune.
Oslos skolebyråd har åpenbart ikke tillit til at fagpersonene som arbeider i Oslos PP-tjeneste ser bak atferden hos barn og ungdom som har det vanskelig. Allerede inneværende høst, innfører hun den såkalte Oslohjelpa. Dette lavterskeltiltaket er inspirert av den Stangehjelpen, som har vært gjenstand for tilsyn av Fylkesmannen i Hedmark nettopp fordi det iverksettes hjelpetiltak og behandling uten at utredninger er gjort på forhånd og uten at det er juridiske rammer for journalføring og registrering. Tilsynet konkluderte i fjor med at praksisen i Stangehjelpen er lovstridig. Dette bekymrer ikke Thorkildsen som omtaler fylkesmannens konklusjon som en «statlig tvangstrøye» i sin ambisjon om å snu opp ned på Oslo kommunes hjelpetilbud til barn og ungdom (Fagbladet 25.10.2017).
Oslos skolebyråd er opptatt av varme, trygget, tilknytning og traumesensitivitet og at dette skal inn på alle nivåer i barnehager og skoler, noe vi mener er flott. Vi støtter fullt opp om flere av hennes satsinger på dette området. Men, det er forskjell på å være ambisiøs som politiker og tendensiøs når man skal innføre nye satsinger. Å etablere hybrider av systemer som ikke er forsknings- eller evidensbaserte rundt de hjelpesystemene som allerede er der ute, er etter vårt syn kontraproduktivt og kan gå på bekostning av barn og elevers læring og rettssikkerhet.
Vi som arbeider i Norges største PP-tjeneste håper at kunnskapsministeren takker nei til Oslos invitasjon om å avvikle PP-tjenesten og vi håper at han heller lytter til de tunge faginstansene og de organisasjonene som kjenner behovene til barn og ungdom med spesielle behov best, før det skal konkluderes om ekspertgruppens forslag skal tas til følge.
- Kathe Lundahl er hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne i Oslo PPT, pedagogisk-psykologisk rådgiver
Linker/ kilder
Oslo kommunes høringsuttalelse av 15 august: https://hoering.udir.no/Uttalelse/v2/13c88833-61a0-49ff-a270-52502c94f5f5?disableTutorialOverlay=True
Oslo kommunes høring av 10 august, bydel Vestre Aker på vegne av Oslo kommune: https://hoering.udir.no/Uttalelse/v2/951af036-ec3f-4c5c-8c82-335794f77194?disableTutorialOverlay=True
Barneombudets høringsuttalelse: https://hoering.udir.no/Uttalelse/v2/5fd8b6cf-3920-4288-9149-3b77125996bf?disableTutorialOverlay=True
Høringsuttalelse, Samfunnsviterne Oslo PPT: https://hoering.udir.no/Uttalelse/v2/ffacc8fe-7a7e-4a21-9485-e7a896ff7b35?disableTutorialOverlay=True
FM Hedmark:
https://www.fylkesmannen.no/Hedmark/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Psykisk-helse-og-rus/Stange-kommune-har-brutt-loven/
Det er forskjell på det å være ambisiøs som politiker og tendensiøs. Oslos skolebyråd kommentar ang. Stangehjelpa:
https://fagpressenytt.no/artikkel/inga-marte-vil-snu-opp-ned-på-det-psykiske-helsetilbudet-kan-få-trøbbel-med-lovverket