Vi trenger et åpent ytringsklima for å forbedre oss, og vi trenger å ta vare på elevenes vekst og læringsvilkår, skriver Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet Bergen. Arkivfoto: Marianne Ruud
«Dette er en prinsipiell avklaring som hele den norske skole har godt av»
Vi har fått en avklaring om at lektor Simon Malkenes' fremstilling av en typisk norsktime var innenfor ytringsfrihetens grenser og at den er ikke et brudd på opplæringslovens paragraf 9A.
Gratulerer til Osloskolen og lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole. Vi har fått en avklaring på at fremstillingen hans av en typisk norsktime var innenfor ytringsfrihetens grenser og at den er ikke et brudd på opplæringslovens paragraf 9A.
Dette er en prinsipiell avklaring som hele den norske skole har godt av. Vi trenger et åpent ytringsklima for å forbedre oss, og vi trenger å ta vare på elevenes vekst og læringsvilkår. Disse grunnleggende demokratiske målsetningene kan komme i konflikt, og da må vi ha en så god felles forståelse som mulig av hvordan de skal praktiseres.
Det vi vil måtte bruke mye tid fremover på, er hvordan den aktivitetsplikten som ligger i nye paragraf 9A skal praktiseres. Loven er klar på at opplevd krenking skal meldes videre over skolenivå samtidig som undersøkelser blir iverksatt. Det klarer vi å leve med, det er nok mange saker som har blitt stoppet på skolenivå som burde blitt tatt høyere i systemet.
Som lærer ser jeg i kjølvannet av Malkenes-saken at det er to prinsipper vi må være grundige og etterrettelige på om denne skjerpede paragrafen skal fungere etter intensjonen. Det ene er at prosessen frem til klage fra elev eller elever må være synlig, og at ledere har en moralsk plikt til å ikke påvirke eller styre elevenes ytringer i den ene eller andre retningen.
Det andre er at aktivitetspliktens kjerne må være en god undersøkelse av hva som er de faktiske forhold som har ledet frem mot klagen. Eleven(e) skal møte respekt for sin opplevelse, men det er god språklig og etisk oppdragelse å utfordre dem på å beskrive handlingene som ligger til grunn for opplevd krenkelse. Da vil også læreren kunne bruke sin lovfestede rett til kontradiksjon eller rett og slett å fortelle sin versjon. Jeg kan ikke kontradiktere at «Astrid hater Roar», men jeg kan komme med min vinkling på Astrid sin argumentasjon om hvorfor hun hater Roar.
Heia Osloskolen, og heia lektor Malkenes, som har dreid fokuset vårt mot viktige prinsipper i det vi holder på med. Demokratiet selv.
