Et godt skole-hjem-samarbeid er essensielt for å forebygge mobbing, vold og trusler

Kunnskap er en ressurs for samfunnet. Derfor er skolen så utrolig viktig. Men for at alle elever skal kunne lære mest mulig og lærere ha et godt arbeidsmiljø, må alle kunne føle seg trygge på skolen.

Elever og ansatte i Osloskolen skal oppleve et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø, men den siste tiden har det dessverre vært en rekke tilfeller av vold på skoler i Oslo. Volden har rammet både elever og lærere. Byrådet, som Arbeiderpartiet er en del av, foreslår å bevilge 15 millioner neste år til å kurse alle lærere i Osloskolen om hvordan håndtere vold og trusler. Det er bra, men å forebygge at hendelsene skjer må være vår første prioritet.

Flertallet trives

Resultater fra Elevundersøkelsen og Ung i Oslo gir grunnlag for å si at de aller fleste elever i Osloskolen trives og opplever skolehverdagen som trygg og god. Men dette gjelder ikke for alle. Tall fra Utdanningsetaten viser at det i perioden 2016 til 2021 var 6907 voldshendelser i grunnskolen i Oslo – og det er flest hendelser blant de yngste elevene mellom 6 og 12 år. Det ble registrert 425 voldshendelser på spesialskoler, mens det er få voldshendelser i videregående skoler og i voksenopplæringen.

Bak hver av disse hendelsene står et barn som ikke har det bra. Vi trenger å vite mulige årsaker, hva som får et barn til å utagere på denne måten. Når vi vet hva som ligger bak, er det langt lettere å finne gode løsninger og tiltak.

I fjor fikk bystyret en sak om forebygging og håndtering av mobbing, vold og trusler i skolen i Oslo, men bystyret mente at saken trengte forbedring og sendte den tilbake til byrådet. Byrådet vil snart legge fram saken på nytt. Jeg håper den nye handlingsplanen gir et bedre kunnskapsgrunnlag, konkretisering av tiltak gjennom en tiltaksplan og mer informasjon om hvordan samarbeidet med hjemmet skal tilrettelegges, involveres og styrkes.

Skolen kan ikke løse disse utfordringene alene, derfor er samarbeid med hjemmet og foresatte veldig viktig.

I forbindelse med arbeid med spesialundervisningen i Osloskolen, oppfordret jeg folk til å komme til meg for å fortelle om utfordringer og mulige løsninger. Jeg har fått mye respons og setter pris på hver og en som har kontaktet meg. Jeg har fått mange e-poster og telefonsamtaler fra foreldre og truffet mange fysisk.

Historiene jeg har hørt, har vært tankevekkende og kan grovt sett deles i to kategorier. Den første gruppen er foreldre som opplever at de blir sett på som vanskelige og krevende, fordi de stiller spørsmål og krever resultater fra skolen. Den andre foreldregruppen ses på som ressurssvake. Det er de som ikke kommer på møtene, ikke stiller spørsmål eller tar kontakt. Men de er ikke ressurssvake, de har bare annen oppfattelse av skolen som institusjon. Mange frykter autoritet og å bli misforstått.

Alle foreldre er en ressurs for skolen

Foreldre, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, er en ressurs for skolen. Og skolen har ikke råd til å la foreldrene stå på utsiden. Foreldre har kompetanse og innsikt som skolen trenger for å gi tilrettelegging for hvert barns læringsprogresjon og behov. Derfor må den nye handlingsplanen anerkjenne og løfte betydningen og viktigheten av skole-hjem-samarbeid.

Samarbeid mellom skole og hjemmet er et område jeg var engasjert i før jeg ble politiker. Jeg har sittet åtte år i Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) og har vært klassekontakt og FAU-leder i flere omganger. Engasjementet startet ved at en tidligere FAU-leder delte sin erfaring fra det arbeidet. Hun sa «det beste jeg kan ta med meg fra å være FAU-leder var at jeg skaffet meg en landsby som er en del av min barns oppdragelse.»

Denne landsbyen er det vi alle ønsker som foreldre. Voksne du kjenner og som kan passe på barnet ditt når du ikke er i nærheten. Og når barn blir kjent med hverandre, fører det til utvikling av sosiale ferdigheter og selvtillit. Jeg har satt stor pris på min landsby gjennom mine barns oppvekst.

Jeg mener et godt skole-hjem-samarbeid er essensielt for å forebygge voldshendelser, trusler og mobbing i Osloskolen. Og når hjemmet og skolen kjenner hverandre, er terskelen for å snakke sammen mye lavere.