Uenig i at Oslo-skolen er en «førerløs farkost»

– Etter mitt syn er det neppe de administrative lønnstilleggene til noen direktører i Utdanningsetaten som er den egentlige årsaken til hva de seks skolelederne skrev en harmdirrende kronikk om i Aftenposten, sier Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og selv skoleleder.

– Dette handler mer om at det i Oslo er blitt et politisk skifte og at det er iverksatt en omorganisering til en form for styring – eller mangel på styring – som skolelederne som skrev kronikken ikke vil ha, sier han.

Det har stormet rundt skolene i hovedstaden og styringen av dem i det siste etter Dagbladets artikler om lønnsøkning for direktører, konsulentbruk og elevresultater. En av dem som har stått i bresjen for kritikken, er Trond Nilsen, fylkeslagsleder for Skoleforbundet i Oslo. Den 15. november skrev også seks rektorer, alle medlemmer av Skolelederforbundet, en kronikk i Aftenposten med tittelen "Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret".

«Ennå har ikke utdanningsdirektør Marte Gerhardsen fortalt oss hva hun vil med Oslo-skolen», skrev de seks rektorene.

Tormod Korpås mener uroen dreier seg om noe mer enn bare Osloskolen.

– Selv er jeg rektor i Østfold, men jeg har besøkt mange av Oslos skoler de siste fem årene som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Det som først og fremst slår meg, er de store variasjonene. Begrepet Osloskolen blir markedsført som merkevare og flaggskip. Men det har i mange år bidratt til å dekke over variasjonene. Selv foretrekker jeg å snakke om Oslos skoler fremfor Osloskolen, sier han.

Mener Oslos skoler ledes godt

Korpås deler ikke Skolelederforbundets bekymringer og viser til at Oslos skoler har egne satsinger, egne pedagogiske programmer, de tilpasser opplæringen til elevgruppene og møter elevene med respekt og forventninger.

– Oslos skoler blir rett og slett ledet godt, blant annet som en konsekvens av Utdanningsetatens årelange satsing på ledelse under direktør Astrid Søgnen, sier han.

Korpås mener at det ut ifra Aftenposten-kronikken kan virke som skoleledere i Oslo ber om å bli detaljstyrt i mye større grad enn skolelederne i resten av landet.

– Skal man forstå det ut ifra kronikken, synes tiltroen til egen ledelse av profesjonskollektivet – når nasjonale styringsdokumenter skal tolkes – å være lav. Det virker som om Skolelederforbundet ser på rektorene mer som mellomledere i Osloskolen enn som toppledere i Oslos skoler. I Utdanningsforbundet er vi mer opptatt av rektors viktige rolle som leder av profesjonsfellesskapet på sin skole, sier han.

– Opptatt av å gå i takt

Tormod Korpås lurer også på om enkelte skoleledere i Oslo er så opptatt av å gå i takt at det blir viktigere enn å lede egen skole ut fra den skolens styrker og utfordringer.

– Det må være mulig å snakke om endringer i Osloskolen på en annen måte enn gjennom uttrykk som «førerløs farkost», «felles mantra» og «identitetskrise». Etter min oppfatning mangler Osloskolen verken førere eller felles mantra. Mantraet er kommunisert både fra politisk ledelse og fra Utdanningsetaten gjennom oppdragsbrev.

– Skolelederforbundet er bekymret for nedadgående elevresultater. Har de et poeng?

– Det er vanskelig å se at det er noen veldig gode grunner til å bekymre seg for Osloskolen som helhet. Det viser de resultatene vi har tilgang til. Men gitt den store variasjonen blant Oslos skoler kan jeg selvsagt ikke utelukke at enkelte rektorer er bekymret. Men ser vi på snittet for Oslo, så er det slik at fra 2016 til 2020 er Oslo–elevenes standpunktkarakterer på 10. trinn forbedret i samtlige fag. De viser også en klar fremgang i eksamensresultatene på 10. trinn. Samtidig er det en svak nedgang i norsk, men den er så svak at det kan dreie seg om et tilfeldig utslag for ett år.

Gode resultater i videregående

– Hva med resultatene i videregående skole?

– Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fra 2015 til 2019 er det klar fremgang i eksamensresultater i fellesfagene i videregående i Oslo, både på yrkesfag og studiespesialiserende. Det samme gjelder eksamensresultater i programfagene i videregående skole i samme tidsperiode, sier Korpås.

– Skolelederforbundet er spesielt opptatt av svakere resultater på nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Inga Marte Thorkildsen mener det kan forklares med at færre nå er fritatt. Støtter du den forklaringen?

– Ja, jeg mener Thorkildsen kan ha rett når det gjelder elevene på 5. trinn. Det skyldes at det nå er flere elever enn før på nivå 1 som deltar på nasjonale prøver. Nivå 1 er det laveste av tre nivåer.

En stor snuoperasjon

– Skoleledere i Oslo ser ut til å være frustrerte over manglende skolefaglig kompetanse i Utdanningsetaten og mangel på oppfølging fra Utdanningsetatens side. Deler du bekymringen?

– Det er en stor snuoperasjon byråden og utdanningsdirektøren har satt i gang, og det er utfordrende for lederne å finne sin rolle i den nye organisasjonen. Men jeg er skuffet over at Skolelederforbundet nå velger å bruke en retorikk som er splittende i en så krevende situasjon som skolene akkurat nå er inne i, sier han.

Korpås viser til at alle skoler i Norge er først og fremst er forpliktet på å gjøre det de kan for å realisere intensjonene i opplæringsloven og læreplanverket.

– I så måte vil jeg tro at alle skoleledere i utgangspunktet sitter med både kart og kompass. Det virker for meg som helt malplassert – ja nærmest som en ansvarsfraskrivelse – fra Skolelederforbundets rektorer når de snakker om at Osloskolen er en «førerløs farkost» , slik de beskrev i Aftenposten. De er jo selv de øverste lederne for sine skoler. Hvor er selvrespekten deres da? Spør han retorisk.

Grunnleggende ferdigheter

– Byrådet og Utdanningsetaten beskyldes for manglende satsing på grunnleggende ferdigheter og at det nå gjenspeiles i nedgang i resultatene. Hva mener du om det?

– Jeg mener at både ledere og lærere i Oslos skoler forstår sitt oppdrag også knyttet til satsingen på grunnleggende ferdigheter. Det jobber de med hver dag. Dette er ikke spesielt for Oslo. Formålsparagrafen og læreplanverket gjelder for alle skoler i hele Norge.

– Verken administrasjoner, ledere eller lærere skulle behøve å erklære en helt særskilt lokal lojalitet til verken grunnleggende ferdigheter, eller målet om sosial utjevning.

– Kan gå utover tillitsreformen

– Deler du ikke bekymringen for den uroen omorganiseringen av Utdanningsetaten ser ut til å ha skapt?

– Jeg er bekymret for at omorganiseringen i Oslo tar tid. For også våre ledermedlemmer ser et behov for sterkere støtte fra Utdanningsetaten. Den kombinerte belastningen av omorganisering, fagfornyelse og pandemi er helt i grenseland for hva vi kan forvente at rektorene klarer å mestre, og det å adressere her–og–nå–situasjonen i Oslos skoler må ha høyeste prioritet hos direktøren for Utdanningsetaten. Jeg ser behov for tettere dialog mellom etaten, rektorene og organisasjonene.

Korpås sier at det som skjer i Oslo, blir fulgt av rektorer, rådmenn og politikere i alle Norges kommuner og at det påvirker skolepolitikken i Halden og i Vågå.

– Hvis den fortellingen Skolelederforbundet tegner om Osloskolen blir stående, så kan det gå utover tillitsreformen og profesjonaliseringen i flere kommuner, advarer han.