Debatt: «Det går en nedre grense for hvor billig en Oslo-elev kan være.»
Høyre foreslår at alle Oslo-skoler får 1000 kroner ekstra per elev å rutte med.
Høyre går til valg på å styrke skoleøkonomien på små- og mellomtrinnet i Osloskolen med 133 millioner kroner. Det er et historisk stort løft og tilsvarer over 180 flere lærere om man ønsker å regne på den måten. Vi foreslår konkret at alle skoler får 1000 kroner ekstra per elev å rutte med. Det alene utgjør et løft på 46 millioner kroner. Høyre mener dessuten det går en nedre grense for hvor billig en Oslo-elev kan være. Den grensen mener vi, i likhet med Deloitte som har utredet spørsmålet, går på 74.000 kroner per elev. I dag driftes 44 Oslo-skoler for et lavere beløp per elev, noen nesten 10.000 kroner lavere. Rektorer sier rett ut at de daglig svikter opplæringslovens krav om tilpasset opplæring. Sånn kan vi ikke ha det.
- Les også: Oslo-byrådets ubegripelige skolekutt
Det er ingen overraskelse at SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen er svært misfornøyd når hun ser at Høyre prioriterer skole høyere enn AP-byrådet. Den forutsigbare kritikken fra SV handler imidlertid ikke om kraftig økte skolebudsjetter. Den handler om at hun mener «modellen er ubrukelig». Det er et stråmannsargument som bare bidrar til forvirring. Vi forholder oss til nøyaktig den samme finansieringsmodellen som Inga Marte Thorkildsen bruker når hun sulteforer mange Oslo-skoler økonomisk. Det største problemet for mange Oslo-skoler er ikke i første rekke finansieringsmodellen, men at de har for lite penger. Byrådet med Raymond Johansen i spissen har snart hatt fire år på seg til å skrote den «ubrukelige modellen» hvis de ønsket. Det har de ikke gjort. Snarere tvert imot. Det er bare ett og et halvt år siden de selv vedtok å videreføre dagens finansieringordning. Kritikken fra byråden er helt urimelig.
Så skulle man kanskje tro at de som organiserer lærerne, ville applaudere en kraftfull styrking av skolenes økonomi, men nei. Aina Skjefstad Andersen, som er leder av Utdanningsforbundet i Oslo, hevder «Høyre tilbyr mer penger og mer urettferdighet». Hun innrømmer at Høyres forslag betyr at «alle skoler får litt mer penger, og noen skoler får enda litt mer». Mange vil mene at det er positivt, men Andersen er ikke en av dem. Også hun er kritisk til finansieringsmodellen som er vedtatt av et samlet bystyre. Det er en ærlig sak, og Høyre kan når som helst være med å diskutere hvilken finansieringsmodell som er mest treffsikker og rettferdig for elevenes beste, men nå handler dette om hvilke økonomiske rammer skolene i Oslo skal forholde seg til etter valget til høsten. Ikke om finansieringsmodell.
På venstresiden lever drømmen om de perfekte systemene i beste velgående. Det finnes imidlertid få, om noen systemer som er 100 prosent perfekte og rettferdige. Både byråden og Utdanningsforbundet hevder at Høyres forslag kan medføre et kutt på 740.000 kroner hvis en skole mister 10 elever. Det er isolert sett riktig, med det forbehold at skolen uansett ikke vil bli sittende igjen med mindre enn 74.000 per elev som fortsetter på skolen. Uten Høyres styrking vil den samme skolen i dag få nesten 500.000 kroner mindre å rutte med om 10 elever forsvinner. Dagens kutt blir mindre fordi overføringene og skolebudsjettene er lavere. I stedet for å henge seg opp i små regnestykker mener Høyre vi må se det store bildet. FAU ved Smestad skole har regnet ut at skolebudsjettet ved deres skole vil styrkes med over fem millioner kroner med Høyres forslag. Sagt på en annen måte; Smestad skole må miste 210 elever, eller nesten hver tredje elev, før den taper på Høyres forslag. Det kommer selvfølgelig ikke til å skje, og demonstrerer både hvor trange budsjetter Smestad og mange andre skoler har i dag, og hvorfor det er helt nødvendig med en kraftfull styrking av skolenes økonomiske handlingsrom.
