Torsdag 23. august behandlet kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune oppfølgingen av den åpne høringen om ytringsfrihet 22. mai. Høringen ble avholdt på initiativ fra nestleder i komiteen, Eivor Evenrud i Rødt.
– Høyre står nå alene i forsvaret av det mange beskriver som en fryktkultur i Osloskolen, sier Abdullah Alsabeehg til Utdanning. Han er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre.
– Under den åpne høringen ble det etterlyst større takhøyde og flere åpne diskusjoner om hvordan lærere, elever og skoleledere kan utvikle Oslo-skolen sammen. Da er det svært sjokkerende at Høyre er det eneste partiet som ikke ser behovet for et systematisk og gjennomgripende arbeid med å styrke ytringsfriheten og åpenheten i Oslo, sier Alsabeehg.
Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, vedtok flere merknader der de forlanger endringer i måten Utdanningsetaten styres og ledes på. Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), er pålagt å informere komiteen om dette arbeidet underveis.
– Som politiker er jeg helt avhengig av innspill og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og lærere for å kunne bidra til å utvikle Oslo-skolen videre. En god ytringskultur er derfor avgjørende, sier Alsabeehg.
Alsabeehg mener at Høyre ikke lytter
Komitéflertallet som stiller seg bak merknadene vil ha et skifte av ledelses- og samarbeidskultur. I merknaden heter det at for å lykkes, er man avhengig av brede, inkluderende prosesser som får virke over tid. De skriver: «Det er ikke et enkelt vedtak, en instruks eller et dokument alene som skaper forandring, men et skifte i utøvelse av ledelse og samarbeidskultur.»
– Merknaden støttes ikke av Høyre. Det gjør Høyre til det eneste partiet som ikke vil lytte til elever, foreldre og lærere. Alle disse har sett behovet for å styrke ytringskulturen i Osloskolen, sier Alsabeehg.
– Dette er grunnen til at Høyre gjennom 18 år med makt i Oslo har stått imot viktige og nødvendige endringer i Oslo-skolen. Etter min mening passer Høyres konservative ideologi dårlig med behovet for utvikling og modernisering av Oslo-skolen, sier Ap-politikeren.
Alsabeehg legger til at skolene i Oslo er gode, men at høringen viste at de kan bli bedre.
Forventer at byråden følger opp
Flertallet skriver at de har merket seg at Thorkildsen følger opp arbeidet med å forbedre ytringskulturen. Hun er pålagt å påse at endringene skjer på alle skoler og i Utdanningsetaten sentralt i samarbeid med lærernes, ledernes og elevenes organisasjoner.
Flertallet skriver videre: «Det er behov for et systematisk og gjennomgripende arbeid med å styrke ytringsfriheten og åpenheten i skolen. Mange beskriver og opplever Osloskolen som et sted der en opplever fryktkultur og manglende ytringsklima. Dette er en beskrivelse vi tar på alvor.»
I neste flertallsmerknad heter det: «Endring fra ensidig resultatkontroll av skolene til økt veiledning i det lokale skoleutviklingsarbeidet, er sentralt i denne sammenheng. Alle skolene i Oslo og Utdanningsetaten skal denne høsten diskutere og sette ytringskultur på dagsorden gjennom et debatthefte som er arbeidet frem av Utdanningsetaten i samarbeid med Utdanningsforbundet. Disse medlemmer forventer at dette vil skape nødvendige endringer og ber byråden følge utviklingen.»
– Ingen av disse merknadene fikk støtte fra Høyre. Vi er skuffet over Høyre, men har tillit til at byråden nå prioriterer dette arbeidet, sier Alsabeehg.
Thorkildsen har i tillegg lovet å arrangere en ny konferanse om ytringskultur i 2019, tilsvarende konferansen hun arrangerte i 2018. Byråden skal også orientere komiteen om reelle forbedringer.
– Høyre laget egen merknad, men støtter flertallets intensjon
- Ap-politiker Abdullah Alsabeehg mener Høyre, gjennom ikke å støtte flertallsmerknadene, nå står alene om å forsvare det mange beskriver som en fryktkultur i Osloskolen. Hva er din kommentar til det, Saida Begum?
- Det er en fullstendig meningsløs påstand, helt uten rot i virkeligheten. Hvis det er dette saklighetsnivået Ap har tenkt å legge seg på, frykter jeg for en skitten valgkamp, sier Saida Begum til Utdanning. Hun er utdanningspolitisk talsperson for Høyre i Oslo kommune.
Om bakgrunnen for at Høyre ikke ville støtte flertallsmerknadene sier hun:
- Vi hadde vår egen merknad hvor vi ønsket å tydeliggjøre at det er byrådet som har ansvar for arbeidsgiverpolitikken, og derfor gikk vi ikke inn i de andre merknadene. Det var ingen uenighet om viktigheten av god ytringskultur i Oslo kommune, sier hun.
Inga Marte Thorkildsen sier dette til Dagsavisen: – Det er naivt å tro at tunge trender og kulturer som har eksistert i flere tiår endres gjennom et enkelt vedtak, en instruks eller et dokument. Det er et tankskip som skal snus.
Saida Begum avviser at byrådspartiene ikke er like opptatt av god ytringskultur.
- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg er sikker på at samtlige partier er opptatt av å sikre god ytringskultur. Så er det uenighet om hvorvidt byrådet har gjort nok når hun selv sier det er naivt å tro at et enkelt dokument kan snu et tankskip. Gjennom høringen fikk vi nettopp bekreftet at det kun forelå ett skriftlig dokument med styringssignaler om arbeidet med ytringskultur. Det er så uklart formulert at det er vanskelig å skjønne at det var et «klart signal», slik byråd Thorkildsen hevder.
Begum legger til at hun mener Utdanningsetaten har utført det byrådet har pålagt etaten.
– I forkant av komitémøtet uttalte nestleder Eivor Evenrud til Dagsavisen at hun mener arbeidet med å endre ytringskulturen er overlatt til skolenivået. Hun etterspør hva Utdanningsetaten har gjort og skal gjøre for å endre det som er beskrevet som en fryktkultur. Hva er din kommentar til det?
– I komitémøtet stilte vi spørsmål til byråden om hva byråden har gjort. Da fikk vi bekreftet at det eneste som er formidlet fra ansvarlig skolebyråd til utførende etat av styringssignaler, er det som står i det årlige tildelingsbrevet, sier Begum.
I tildelingsbrevet heter det: «Styringsprinsippene og de nye langsiktige resultatmålene skal integreres i styringsdialogen mellom Utdanningsetaten og skolene. Forslag til et videreutviklet strategisk rammeverk skal utarbeides innen 1. juni 2018, og vil være tema på andre etatsstyringsmøte 2018.».
– I Høyre registrerer vi at etaten kvitterte ut oppdraget fra byråden innen tidsfristen. Skal det skje ytterligere endringer, må byrådet endre sine styringssignaler til etaten. Byrådet har sittet med makten siden 2015, så hadde de ønsket endringer, kunne de gjort noe for lenge siden, sier Begum.
– Fortsatt en vei å gå
– Arbeiderpartiet mener byråden nå følger opp sin del av arbeidet med å endre ytringskulturen i Oslo kommune. Hva er din kommentar til det?
– Mye gjenstår både på skole- og barnehagefeltet. På nettstedet Barnehage.no leste jeg denne uken: «Barnehage.no har denne uka gjort en rekke forsøk på å få barnehagestyrere i Oslo til å snakke om hvordan vedlikeholds- og oppgraderingsetterslepet arter seg i hverdagen i en typisk barnehage av litt eldre årgang. Flere har gitt uttrykk for at de gjerne uttaler seg, men de kan ikke gjøre det uten å avklare det med enhetsleder og eventuelt bydelsdirektør først.» Dette viser at byråden fortsatt har en vei nå gå når det gjelder ytringskulturen i Oslo kommune, sier Begum.
Til Dagsavisen sier komiténestleder Eivor Evenrud: – Utdanningsetaten har satt rød ring rundt at Osloskolens ledelseskultur skal være basert på tillit, og at kommunikasjonen skal bygge på åpenhet. Problemet er bare at i det de skriver, klarer jeg ikke å se at etaten har foreslått hvordan de reelt skal endre sin måte å styre skolene på – som var skolebyrådens klare beskjed.
Saken er oppdatert med presiseringer fra Saida Begum 31.08. kl. 15.17
