Byrådet reverserer Osloskolens suksessoppskrift
Det var mange som ble overrasket da Aps byrådsleder Raymond Johansen rett før jul 2017 valgte å gi den viktige jobben som Oslos skolebyråd til SV og Inga Marte Thorkildsen.
Kanskje særlig fordi Aps strateger etter valgnederlaget i 2013 mente det hadde vært en bommert å la SV styre kunnskapsdepartementet i åtte år. Aps tidligere nestleder Trond Giske sa under valgkampen i fjor rett ut; Skole er et av de viktigste politikkområdene hvis vi ser inn i framtiden.
Da holder det ikke at Arbeiderpartiet, som er landets største parti, bare har hatt ansvar for utdanningsfeltet i 18 måneder de siste 20 årene.
Skolepolitikk har lav status i Ap
Bare et snaut år etter denne selverkjennelsen gir Ap fra seg ansvaret for Osloskolen. Til SV. Et parti som gjennom åtte år med kunnskapsministeren fremdeles huskes best for at de ikke klarte å innfri sitt eget valgløfte om gratis skolemat.
Hvorfor Ap gir fra seg ansvaret skal jeg ikke mene noe om, men kanskje var lektor og mangeårig Ap-medlem Jan Jørgen Skartveit inne på noe da han i et leserinnlegg skrev; «Aps skolepolitikk har lenge vært substansløs pga. skolepolitikkens lave status innad i partiets organisasjon.». Høyre er grunnleggende uenig i SVs skolepolitikk, men én ting skal de ha; Skole er så viktig for dem at de har en egen skolepolitikk. Da er det kanskje ikke mer enn rett og rimelig at de også overtar ansvaret for Oslos barnehager og skoler.
Svikter flertallet av elevene
Tidligere skolebyråd Tone Tellevik Dahl fra Ap sa etter bare noen dager på jobb; «Jeg har overtatt et utrolig godt utgangspunkt. Vanligvis er skolefeltet et sted med mange problemer, men jeg har kommet til dekket bord.» Det var en uttalelse som fikk oss i Høyre til å puste lettet ut på vegne av byens skoleelever.
Gleden var kortvarig. I et stadig større tempo har byrådet reversert grepene som førte Osloskolen til topps i Norge. Det legges gradvis mindre vekt på kunnskap, ferdigheter og fag. Det eksperimenteres med karakterfri ungdomsskole for at elevene «ikke skal føle press», og ordningen med skriftlige halvårsvurderinger skrotes.
Byrådets overordnede mål om arbeidsro i timene er fjernet, og det førende prinsippet om at alle skal lære mer er erstattet med at resultatforskjeller skal halveres. Skritt for skritt reverseres Osloskolens suksessoppskrift. Før valget i fjor sa daværende skolebyråd rett ut; «Det viktigste vi gjør er å sette skoler og elever med de største utfordringene over dem som uansett vil klare seg bra.». De som «uansett vil klare seg bra», eller flertallet om du vil, skal nedprioriteres. Skoler som drives svært kostnadseffektivt må kutte enda mer.
Vi tror på saklig debatt
Selv om Høyre mener det er negativt for elevene i Osloskolen at noe som ligner på SVs skolepolitikk fra 90-tallet får stadig mer gjennomslag, har vi stor tro på at det vil være positivt for det politiske ordskiftet med skifte av byråd. Thorkildsens forgjenger baserte i stor grad sin retorikk på løsrevne påstander, oppkonstruerte regnestykker og svært kreativ omgang med tall og fakta for å tåkelegge de radikale grepene byrådet tok.
Med Inga Marte Thorkildsen har vi allerede merket store endinger i hvordan byråden omtaler andres og egen politikk. Derfor ønsker vi henne velkommen. Nå vet velgerne at vi har en skolebyråd som ikke liker karakterer og drømmer om en leksefri heldagsskole. En byråd som representerer et parti som vil ordningen med fritt skolevalg til livs, og som aller helst vil skrote en fraværsregel som har redusert frafallet og halvert fraværet i Osloskolen. En byråd som fører en politikk hvor det viktigste tilsynelatende er å ikke stille krav som er upopulære hos elevene.
Når om lag hver femte elev som går ut av grunnskolen ikke kan lese skikkelig mener Høyre flere valgfag på bekostning av basisfagene norsk, engelsk og regning er feil medisin.
En politikk for større forskjeller
Byrådet neste store prestisjeprosjekt er å lukke døren til klasserommet og frita seg selv for ansvaret som skoleeier. Det byrådet omtaler som tillitsreform vil ikke føre til mindre forskjeller mellom skolene i Oslo. Snarere tvert imot. Høyres skolepolitikk har som utgangspunkt at hver eneste elev gjennom positivt læringstrykk med rom til prøving og feiling kan strekke seg litt lengre.
Høyre tror alle elever både kan og vil lære mer når forholdene legges til rette for det. Det er en grunnholdning som vil prege Høyres arbeid og konstruktive forslag til hvordan Osloskolen skal styrkes. Så får det bli opp til velgerne å felle dommen over om de ønsker seg tilbake til en skolepolitikk fra 90-tallet eller for fremtiden.