Hernes: Følgene av karakterbasert inntak må kartlegges

I 1974 skrev Gudmund Hernes som forsker boken «Om ulikhetens reproduksjon – hvilken rolle spiller skolen?». Nå er han professor 2 ved høyskolen BI i Oslo.

– Malkenes har, i likhet med deg, pekt på konsekvenser av sosial reproduksjon i skolen. Hva synes du om at lektoren nå kommer med en lignende systemkritikk som den du kom med på 1970-tallet?

– Malkenes tese bør absolutt undersøkes nærmere – og fort. Da må man se på begrunnelsene for nåværende inntakssystem i videregående skole, sier Hernes, som var kirke-, utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995.

Temaet for debatten i Dagsnytt Atten den 5. mars, der Simon Malkenes og stortingspolitikerne Mathilde Tybring Gjedde (H) og Martin Henriksen (Ap) deltok, var det karakterbaserte inntakssystemet til videregående skoler og stykkprisfinansiering av elevplasser i Oslo. Malkenes hevdet i programmet at systemet går ut over sårbare elever.

– Innsats skal lønne seg

– Hva mener du er begrunnelsen for dagens inntakssystem i Oslo?

– Jeg tipper begrunnelsen bygger på en filosofi som mange deler, men som også har virkninger få applauderer. Elementene i motivasjonsteorien er: Elever bør ha mulighet til å påvirke hvilken videregående opplæring de skal få. Innsats skal lønne seg og den måles i oppnådd karakter.

Hernes peker på at noen studieretninger og skoler er mer attraktive enn andre. Elever som vil inn på disse, må skjerpe seg. Det gjør skolens jobb enklere. Gulrot sporer til innsats. Elevene som jobber mest, får flest valg. Vokabularet som bygger opp under dette synet er – motivert, iherdig, på hugget. Motsatt snakkes det om elever som er slappe og trege og som «ikke kommer seg opp om morran».

– Virker bruken av gulrot etter hensikten?

– Et stykke på vei. Mange elever satser ekstra på ungdomstrinnet for å komme inn dit de ønsker. Andre begynner på Bjørknes privatskole for å samle poeng til psykologistudiet.

Perverse effekter og onde sirkler

– Så da er alt såre vel?

– Ikke bare. Samfunnsforskernes glansnummer er å identifisere utilsiktede negative virkninger av gode hensikter, altså perverse effekter og onde sirkler. Der kommer Malkenes inn. Hans poeng kan formuleres generelt: Det er vel og bra at dine valg gir gode virkninger for deg. Men du kan ikke velge deg bort fra virkningene av dine valg for andre, sier Hernes.

Han peker på at elever som kommer inn på sin ønskeskole eller sitt ønskestudium, tar en plass fra andre: – Spissformulert vil jeg si: Når du oppnår det du vil, er det andre som havner der ingen vil.

Han utdyper:

– I skolen virker dette gjennom flere sløyfer. Når andre lykkes, betyr det at du taper. Mer enn det: Du havner blant dem som er i samme situasjon. Det kan medføre at man demotiverer hverandre. Og hvis skolen stykkprisfinansieres, svekkes i tillegg det materielle grunnlaget.

Man nullstiller ikke livsutsikter

– Hva med lærerne?

– Det er et relevant spørsmål. Blir det færre dyktige lærere som søker seg til skoler med umotiverte elever? I så fall forsterkes effekten. Uten kraftige mottiltak kommer man lett inn i en ond sirkel.

– Hva med familiebakgrunn?

– Hovedpoenget er dette: Man nullstiller ikke livsutsikter for hver generasjon. Noen får en startbonus hjemmefra, andre får hemsko hjemmefra. Som det heter: Det viktigste valget i livet er valget av foreldre, sier han.

Hernes mener foreldre har en trippeleffekt. Deres ressurser virker direkte på egne barn. Det gir en eleveffekt via sammensetningen av elevmassen på hver skole. Elever fra ressurssterke hjem løfter hverandre. Og ressurssterke foreldre er ofte over snittet engasjerte i foreldresamarbeid med skolen.

Sosiologen minner om at sosial klasse arves. Og den arves langt på vei fordi godt stilte foreldre ønsker at barna skal gjeninnta deres egen plass. Utdanning blir broen som forrige generasjon bruker til å sikre at avkommet får seg en like god jobb og samme høye status.

Ulike land har prøvd ulike løsninger

– Hva har andre land gjort for å bøte på effekten av segregering i byene?

– Storbritannia har et stort, klassedelt privatskolesystem – paradoksalt nok kalt «public schools» med skolepenger, men også med ulike former for subsidier.

Frankrike har også et solid offentlig finansiert skolevesen, men med betydelige forskjeller mellom skolene. De har opptak til videregående etter skolekretsen man bor i.

– I Paris flytter velstående foreldre poden inn til en tante som bor i det rette strøket, eller de kjøper et krypinn til datteren slik at hun får adresse for eksempel nær Collège Lycée Charlemagne i Paris.

– Spissformulert kan man si at slike smutthull har gjort det lettere å bevare offentlige skoler, sier han.

I USA prøvde man på 1970-tallet å busse elever fra en bydel til en annen. Den utilsiktede virkningen var hvit flukt. Velstående foreldre tok sine barn over i private skoler.

– Skaff mer kunnskap

– Hva vil du foreslå for Oslo-skolen?

– Mye er gjort, og Astrid Søgnen skal ha en stor del av æren for det. Tiltak som forsterket norskopplæring og sommerskole er eksempler. Oslo har hatt gode resultater og har derfor bevart den offentlige skolen bedre enn praktisk talt alle andre land, sier Hernes.

Astrid Søgnen var for øvrig statssekretær i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1995 til 1997, med Hernes som sjef de første ti månedene.

– Malkenes er først og fremst opptatt av de negative effektene av dagens system. Hva bør gjøres?

– Skaff mer kunnskap om hvordan dagens system virker, slik Malkenes har foreslått. Et annet forslag er å flytte dyktige og engasjerte lærere til skoler med problemelever. Men vil lærerne like det? Vil lærere fra Ullern eller Oslo katedralskole hospitere på eller flytte over til Ulsrud? Jeg ser at dette fort kan føre til protester: «Jeg har jobb ved en skole, ikke i et skolesystem».

Et annet forslag er å legge attraktive utdanningsprogrammer til skoler som i dag har liten søkning, påpeker Hernes.

Tror Søgnen og Malkenes egentlig er på samme lag

– Etter mediedebatter, seminarer, høringer og prisutdelinger, hva nå?

– For det første: Diskuter videre og ikke demoniser motstanderen. Ha raushet for at alle kan si og gjøre feil. Jeg tror Søgnen og Malkenes vil det samme og egentlig er på samme lag. For det andre: De beste hensikter kan gi perverse virkninger, som opphopningseffektene av fritt skolevalg. Men de fleste av oss foretrekker å overse dem eller le av dem når vi oppnår våre egne delmål, for eksempel å komme inn på det studiet eller den skolen vi ønsker, sier han og avslutter med et tredje poeng:

– Det viktigste som skjer med skolen skjer utenfor skolen – i familiene, i boligpolitikken, i innvandringspolitikken, i IT-utviklingen. Skolen er arenaen der alle samfunnets andre konflikter fortettes og få løsninger er de eneste rette, sier Gudmund Hernes.