Osloskolen er ikke et skrekkabinett, Ulvestad

Jeg bruker en arbeidsdag hver eneste uke ute i Osloskolen. Det har jeg gjort helt siden jeg ble byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo for snart to år siden.

Jeg opplever at jeg leder en mulighetsskole – og ikke et skrekkabinett. Jeg har et godt samarbeid med Utdanningsetaten, lærere og ledere, og har full tillit til jobben de gjør. Jeg opplever også stor tilslutning til byrådets oppvekst- og kunnskapspolitikk, og er glad for at politiske løfter på svært kort tid har blitt en del av hverdagen i Osloskolen. Det har skjedd i nært samarbeid med etat, ledere og lærere.

Oslo har i lang tid vært en by med store sosiale forskjeller, høy vekst i elevtallet og foreldre med stadig høyere ambisjoner på vegne av barna sine. Osloskolene har oppnådd gode resultater over tid.

Slik jeg jeg kjenner Osloskolen, er den fylt med mennesker som kjemper for alle elevers rett til læring. Som bredt og variert legger opp læringen så alle kan få utbytte av den. Som gir elevene noe å strekke seg etter, men også sørger for at utfordringene er på et realistisk nivå. Som møter elevenes ulikheter i forutsetninger og utviklingsrytme på en inkluderende måte.

Men ikke minst: som har ambisjoner på vegne av både fellesskapet og hver enkelt elev.

Til de som tviler på om Osloskolen kan være et sted for alle, som lurer på om norsk skoles grunnleggende prinsipper om likeverd og inkludering faktisk kan realiseres i praksis og som tenker at skolen ikke kan utjevne forskjeller: ta dere en tur ut i Osloskolen, vi har gode eksempler på alt.

Men vi har også utfordringer. Det er store sosiale ulikheter i Oslo, som forplanter seg videre i skolen. Vi bruker store ressurser på å «reparere» lærevansker og svake språkferdigheter, som vi alle er enige om at vi egentlig bør bruke på å forebygge.

Og de siste gjennomføringstallene (2011-kullet), viser at det er 1 av 4 elever som ikke har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de begynte.

Alt dette kan løses, men det koster. Det er vi politikere som legger skolens rammer. Høyre-byrådet ga ikke ledere og lærere de rammebetingelsene som jeg mener er nødvendig for å ta Osloskolen videre.

Bare de fire siste årene Høyre styrte Oslo, kuttet byrådet nesten 300 mill. kroner i Osloskolen. Bedre ble det ikke av Høyre-byrådenes manglende vilje til å lytte når skolefolk snakket til dem. Stadig ble skolepolitikk lansert og innført, uten forankring hos skolefolk og i skoleforskningen. Gapet mellom kart og terreng ble etter hvert stort.

Byrådet er derfor i gang med å innføre en ny samarbeidslinje i skolen, med tillit og handlingsrom som ett av tre styringsprinsipper i Osloskolen fra 1. januar 2017.

Tillit er fra våren 2017 også det bærende prinsippet for ledelse og styring i hele Oslo kommune. Min jobb er å gjøre det viktigste i skolen til det viktigste i skolepolitikken. Da får vi også en politikk som treffer.