Om få dager går anbudsfristen ut for konsulentselskaper som ønsker å bistå Utdanningsetaten med lederutvikling og lederstøtte. En pilot skal prøves ut i etaten før ny ledelsesmodell innføres i Osloskolen.
– Et sterkt brudd
Bakgrunnen for anbudskonkurransen som nå er utlyst, er at Utdanningsetatens rammeavtale for lederutvikling og lederstøtte går ut i juni 2019. Går man inn i grunnlagsdokumentet, heter det at «Konseptet må understøtte tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune».
Akkurat det er lærer Simon Malkenes glad for å høre. Den hardeste kritikeren av måten Osloskolen har vært ledet på, ser nå endelig tegn til endringer.
– Det er bra at vi nå ser en reell politisk vilje til å foreta endringer i måten Osloskolen skal ledes på. I utkastet til oppdragsavtale, som er et av bilagene til anbudsdokumentet, går det klart fram at byrådserklæringens punkt om tillitsbasert styring og ledelse skal legges til grunn, sier Malkenes.
Utdanning har også spurt Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for lederrådet, hva han mener om kravspesifikasjonen som nå ligger ute.
– Slik jeg ser det, er dette et sterkt brudd med den telle-, måle- og kontrollfilosofien som har preget styring og ledelse av Osloskolen siden 2000-tallet, og som blant annet Skolelederforbundet har forsvart. Med dette erkjenner Utdanningsetaten at endringer må til. De innser at de må modernisere hvordan Oslos skoler styres og ledes i tråd med prinsippet om tillitsbasert styring og ledelse.
– Hva kan konsekvensen av en slik endring bli?
– Ved å gjennomføre en slik endring, kan Osloskolen fortsatt være blant landets beste på mange områder. Da må vi i tillegg få signaler om at det gjøres konkrete endringer for å få på plass en god ytringskultur, samt at partssamarbeidet blir ivaretatt, sier Korpås.
Oppstart i september
Av anbudsdokumentene går det fram at de nye ledelsesprinsippene først skal testes ut som en pilot i Utdanningsetatens administrasjon, samt at «Systematikken skal rulles ut i Utdanningsadministrasjonen fra begynnelsen av september 2019.»
Utdanningsetaten skriver også at de vil ha «hyllevare»: «Utdanningsetaten har ikke kapasitet til å delta i utviklingsarbeid utover justeringer som skal til for å få systematikken tilpasset ledernivå, stillingstitler og språkdrakt. Etter utrulling i Utdanningsadministrasjonen, vil oppdraget bli evaluert.»
Bakgrunnen for endringene som nå skjer, er at det i 2018 kom fram at det var en åpen konflikt mellom Oslo kommune og Utdanningsetaten om innføringen av tillitsbasert styring og ledelse. Derfor ble det blant annet gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging i Utdanningsetatens administrasjon.
Det siste halvåret har konstituert utdanningsdirektør Kari Andreassen arbeidet med å følge opp resultatene av den eksterne arbeidsmiljøkartleggingen fra 2018. Mandag denne uken gikk stafettpinnen videre til Marte Gerhardsen som nå har overtatt utdanningsdirektørstillingen etter Astrid Søgnen.
Planer om utrulling i hele Osloskolen
Etter gjennomført evaluering skal Utdanningsetaten vurdere om piloten skal danne grunnlag for en ny ledelsesmodell i Osloskolen. I anbudspapirene kan vi lese: «Utdanningsetaten vil vurdere om det er hensiktsmessig å pilotere systemet på skolene før eventuell utrulling i hele Osloskolen.»
Innenfor rammeavtalen skal det leveres bistand til skoler og avdelinger innen kommunikasjon og relasjonsbygging, teamutvikling, ledertrening, rådgivning, bistand ved omstillinger, endringsledelse, kulturendring og kulturutvikling.
Utdanningsetaten ser for seg et samarbeid om gjennomføring og utvikling som sikrer kunnskapsoverføring til Utdanningsetatens ansatte, slik at Utdanningsetaten kan videreføre arbeidet etter kontraktsperioden. Materiell på kurs og workshop skal, så langt som mulig, ha Utdanningsetatens visuelle profil. Utdanningsetaten skal eie materiellet etter fullført oppdrag.
Tilbudet er bindene og må være gyldig til 15. august heter det i anbudsdokumentene.
Oppdraget skal gå til et konsulentselskap
Noe av det Utdanningsetaten ber om hjelp til, er å definere ledernivåer i Utdanningsetaten, definere tydelige krav og forventninger til ledelse i henhold til roller og nivå, kurs- og utviklingsaktiviteter, støtte til personalledelse og en sikring av kunnskapsoverføring til ansatte i Utdanningsetaten.
Vinneren av anbudet skal i tillegg «tilby 360-graders målingsverktøy basert på lederkriteriene». På sidene til konsulentselskapet Rambøll Management Consulting kan man lese hva en slik 360-graders måling går ut på.
Der heter det at en god 360-graders måling gir gevinster på flere nivåer, samt at en ledermåling med Rambøll Management Consulting vil gi den enkelte lederen og virksomheten konkret og målrettet informasjon om medarbeideres opplevelse av lederferdigheter.
Det står også at «det sentrale i en 360-graders ledermåling er at lederen vurderes fra alle sider; de ansatte de har personalansvar for, lederkollegaer og egen leder. I tillegg skal lederen vurdere egne lederegenskaper.
Når resultatene foreligger, mottar hver leder en personlig 360-graders lederprofil.
Utdanningsetaten skal også inngå ny rammeavtale om skolelederutdanning
I tillegg går Utdanningsetatens rammeavtale om masterutdanning i skoleledelse ut i desember 2020. Det medfører at det samtidig er igangsatt et arbeid med å lage en ny kravspesifikasjon for masterutdanning i skoleledelse.
– Når Utdanningsetaten som oppdragsgiver nå skal sende ut en ny kravspesifikasjon til institusjoner som vil tilby master i skoleledelse, vil jeg oppfordre til å se kravene i sammenheng med den nasjonale rektorutdanningen, sier Tormod Korpås.
I Oslo har BI, Universitetet i Oslo og OsloMet – Storbyuniversitetet konkurrert om å tilby master i utdannings- og skoleledelse ut fra pris, kvalitet og oppdragsforståelse. Utdanningsetaten i Oslo har siden 2003 tilbudt sine skoleledere og framtidige skoleledere en master i skoleledelse på BI.
I begrunnelsen for valget av BI som leverandør i 2016, heter det at «BI scorer høyest på kvalitet og oppdragsforståelse», mens Universitetet i Oslo «har et noe annet syn enn oppdragsgiver på hva som er oppdragets utfordringer.» Videre heter det at «Universitetet i Oslo har et samfunnsperspektiv, mens oppdragsiver har formidlet at de er opptatt av rektors oppdrag/mandat.»
– BI og Universitetet i Oslo har hele tiden hatt ulikt syn på oppdraget og mandatet. Det viser etter mitt syn at ulikheter i dagens rektorutdanninger har betydning både for hvilke temaer som blir prioritert, og for hva slags ledelsesfilosofi som blir vektlagt og foretrukket av den enkelte skoleeier, sier Korpås.
