«Over år har vi tatt inn timer her og der, men nå er det faktisk ikke mer å kutte»

Lena Abrahamsen, rektor på Tromstun skole i Tromsø, svarer både lærere, elever og foreldre.

 Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg i det offentlige rom. Jeg har med vantro sett at det i Tromsø kommune foreslås store kutt i skole- og barnehagesektoren, 47 millioner. Halvannen ungdomsskole egentlig.  Blir det en realitet? I kommunestyremøtet 12. desember får vi fasiten. Det er ennå tid.

Jeg har lest innlegget til lærer Kristina, der du tar til ordet for at barn og unge ikke må rammes av foreslåtte kutt for å få kommunebudsjettet i balanse. Jeg er enig i din beskrivelse og dine betraktninger. Og jeg skammer meg over at det ikke var jeg som skrev «det du sa».

Kjære Kristina, lærere og assistenter på Tromstun

Det er likevel ingen grunn til å sitte stille i båten. Hva har gjort at jeg har mistet munn og mæle? Jeg kan jo vanligvis snakke for meg. Tror du Kristina, og dine kloke kollegaer, jeg er stille fordi jeg tror dere har mer å gå på? At dere kan planlegge fortere, undervise klokere, vurdere mindre? At dere kan holde flere elever tettere inntil dere samtidig, enn det dere allerede gjør? Hva tenker dere egentlig om at dere ikke hører min stemme i det offentlige rom før så viktige vedtak fattes? Tenker dere på det som et svik mot dere, mot elevene våre? Det er altså foreslått av vi skal klare oss med mindre, mye mindre, men ingen har så langt sagt noe om hvordan.

Færre hender på dekk 

Til sommeren har jeg jobbet i skolesektoren i 25 år, 17 år som rektor. Også jeg er glad i jobben min. Over tid har jeg sett at handlingsrommet i skolen er blitt mindre, samtidig som forventningene er blitt høyere. Hvordan lar dette seg kombinere? Går det på bekostning av noe? Hva i så fall? Stadig flere oppgaver skal løses i skolen – ingenting forsvinner – og nå skal jeg som rektor ha enda færre hender på dekk. Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg før. Det er på tide! Dere kan ikke jobbe fortere og mer enn det dere allerede gjør. Ingen vet vel bedre enn meg at det ikke går. Jeg vet jo hva dere står for og står i.

Kjære Sunniva, Caroline, Håkon, Agnes, Oda og Susanne

Takk for at dere drifter elevrådet på Tromstun skole. Jeg er stolt av dere og engasjementet dere legger for dagen. Når jeg ser på dere og deres medelever, tenker jeg at verden er i gode hender. Framtida mi er i gode hender. Alderdommen min. Jeg ser også at den oppvoksende generasjon trenger voksne som ser og hører dere, som anerkjenner de utfordringene dere står i og veileder dere i å finne de gode løsningene. Vi vet at dere allerede ønsker dere flere samtaler med voksne, enn det dere får i dag. Vi vet at dere trenger flere faglærere i klasserommene som kan tilpasse undervisningen til deres faglige ståsted. Medelevene deres rapporterer at de opplever utfordringer med å mestre livet. Kravene dere ungdommer møter må håndteres, forventningene dere har til dere selv må justeres, dere må lære å stå i motgang, i en utfordrende hverdag, og dere må gis de riktige verktøyene til å håndtere livet. Dere og deres medelever på Tromstun fortjener å bli møtt av nok kloke hoder og varme hender. Det fortjener framtidens Tromstunelever også. Vi vil gi dere mer, ikke mindre.

Kjære Grete – sjefen min.

Dere gir oss stadig nye oppdrag. De fleste utfordrer og trigger meg og mine folk. De fleste gjør at skolen blir en bedre plass å være og lære for elevene våre. Dere vet vi opplever at vi drifter helt marginalt, ikke sant? Med færre hender blir det vanskelig å fortsette det gode arbeidet. Dere ber meg om å redusere sykefravær, om å redusere bruk av spesialundervisning og styrke tilpasset opplæring, om å fokusere på grunnleggende ferdigheter, om å berede grunnen for fagfornyelsen, om å sørge for at elevene opplever en trygg og god skolehverdag. Alt dette vil jeg levere på. Hva betyr de foreslåtte kuttene for mine muligheter til å levere på dette?

Kjære Cecilie, Sturla og Marit – dere som leder Tromstun sammen med meg hver dag.

Jeg vet dere også føler dere fortvilte over kuttforslagene. Dere er dedikerte og kompetente – dere vil våre elever, lærere og assistenter vel. Dere lytter, snakker og plastrer der det trengs. Dere prøver å få trange rammer til å strekke lengst mulig. Det jaktes stadig på gode løsninger, men det er ikke lett å få endene til å møtes. Over år har vi tatt inn timer her og der, men nå er det faktisk ikke mer å kutte.

Nok en gang, kjære Kristina, lærere og assistenter på Tromstun

Jeg setter virkelig pris på den jobben dere gjør og på den måten dere gir våre elever kompetanse – faglig og sosialt – for å mestre livene sine og skape seg ei meningsfull framtid. Jeg er stolt av det som vi får til. Jeg er stolt av det grunnleggende gode elevsynet dere har og av hvordan dere strekker dere og legger dere dobbelt for å ivareta våre elever. Jeg ser den jobben dere gjør. Det vil jeg at de som bestemmer også skal gjøre.

Kjære politikere

Dere har lovd å øke bemanningen i Tromsøskolen, ikke svekke den. Elevene våre er byens fremtid. Vi har ikke noe å gå på i skolen – vi er ikke overbudsjettert. Dere, som meg, vet at kutt på 47 millioner er uoverkommelig. Tiden er inne for å satse, ikke kutte. Vi trenger flere kloke hoder og varme hjerter i og for Tromsøskolen – det håper jeg kommunestyret vedtar 12.desember.

Hilsen Lena Abrahmsen, rektor på Tromstun