Øver til skolegudstjeneste i kulturundervisningen

– Er gudstjeneste i regi av elever på tredje trinn i tråd med retningslinjene for skolegudstjenester, spør et foreldrepar i et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

De tok alt i desember i fjor spørsmålet opp med barnets skole, Lilleborg skole i Oslo. I brevet viser de til at mye av kulturtimene i tredje klasse går med til å forberede et skuespill som skal framføres i kirka under julegudstjenesten. Men deres barn skal ikke på gudstjenesten. Det blir et dilemma når viktig undervisning knyttes til noe barnet ikke skal være med på.

• Udir: – Skolegudstjeneste bør ha aktiv påmelding

«Vi mener det er kjempeviktig for alle elever å få være med på å jobbe med kunst- og kulturuttrykk, og at det bør løsrives fra religiøs kontekst», skriver foreldrene i brev til skolen i desember i fjor. I september i år tar de opp problemet i brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

 Stor stas

– Julespillet i kirken under julegudstjenesten har lange tradisjoner på skolen vår, og ungene synes det er stor stas å være med. Men barn som ikke deltar på gudstjenesten, blir godt tatt vare på, og får alternativt opplegg, sier rektor Gro K. Nordstrand ved Lilleborg skole.

– Vi synes vi er flinke med barna som ikke deltar, og gode til å informere foreldrene i forkant, understreker hun.

– Forberedelsene til syngespillet får, etter det foreldrene skriver, en stor plass i kulturtimene i høstsemesteret. Er det tilfredsstillende for barna bare å være med på forberedelsene, ikke på klimakset, altså forestillingen?

– Barn som ikke skal være med på forestillingen, er heller ikke med på forberedelsene. Vi er som sagt flinke til å informere i forkant. Elever fra tredje trinn som ikke er med på julespillet i Torshov kirke, øver inn innslag til julesamlingen i aulaen. I aulaen lager vi julestemning ved å lese julefortellinger, tenne lys og synge sanger.

– Hvorfor kan ikke arbeidet i kulturtimene i høstsemesteret for tredjeklasse kulminere i noe alle barn kan være med på?

– Det er slik vi har gjort det her i alle år. Ungene gleder seg og synes som sagt at det er stor stas.

– Kan det at det er stas være et argument for å sikre at arrangementet er slik at alle får være med?

– Alle får være med. Vi har flere fellessamlinger og arrangementer i aulaen gjennom året, sier rektor Gro K. Nordstrand.

Udir: – Avslutning bør være samlende

Utdanningsdirektoratet har utarbeida regler for skolegudstjenester. Der står det blant anna:

«Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.»

Det er Fylkesmannen i det aktuelle fylket som ved klage skal vurdere om skolens praktisering er innafor regelverket eller ikke. Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ennå ikke behandla klagen fra foreldrene ved Lilleborg skole, og kan derfor ennå ikke si om regelverket er fulgt eller ikke.

– Barn tas ut av fellesskapet

– Det kan godt hende at Lilleborg skole er innafor regelverket med dette opplegget. Det er nettopp det som er så fortvilt, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

– Opplegget forutsetter at noen barn blir tatt ut av fellesskapet. Ingen ønsker i utgangspunktet det for barna sine. Derfor lar mange foreldre barna gå, sjøl om det strir mot deres overbevisning om hva som er sant, sier han.

– Men blir ikke det kompensert av at disse barna får sitt eget opplegg?

– Et arrangement i aulaen på skolen kan ikke bli likeverdig med en gudstjeneste i ei julekirke i fullt orgelbrus. Å dele elevene på den måten fører dessuten til en stigmatisering av de få som blir igjen, noe som burde være uverdig for en skole som har likebehandling som ett av sine honnørord.

– Når gudstjenesten er en stor opplevelse, hvorfor er det da et problem at barn fra ikke-kristne familier deltar?

– Hva hadde kristne foreldre sagt, om barna deres sånn omtrent to ganger i året var med på et vakkert og hyggelig arrangement der budskapet var at det ikke finnes noen Gud? Vi møter ofte argumentet at ingen har tatt skade av en gudstjeneste, og det kan godt være sant. Men dette dreier seg om ryddighet i skolen. Deltakelse i religiøse handlinger er foreldrenes banehalvdel, sier Brun-Pedersen, og fortsetter:

– Foreldre har alle muligheter til å ta barna med seg på gudstjenester året igjennom. Men skoletida skal ikke brukes til religionsutøvelse.   Å være med på en gudstjeneste er ikke å være på ekskursjon. Det er forskjell på kunnskapsformidling om religioner og årlige deltakelser i religiøse handlinger i et utvalgt trossamfunn, sier Jens Brun-Pedersen.