Overgripere og medlemskap i Utdanningsforbundet

Bladet skal ha stor honnør for at det tar opp dette ekstremt vanskelige temaet. Over 250 barn er ofre. Det er vel også dessverre slik at ikke alle sakene er avdekka gjennom Utdanning sin artikkel. Siden da har flere presseorganer avdekka tilsvarende saker.

Flere av overgriperne er nok Utdanningsforbundets medlemmer. Hvordan forholder vi oss til det? Flere av overgriperne er også fradømt retten til å være lærer, noen for alltid og, underlig nok, noen for et begrensa antall år.

Ingen av de som er nevnt i saken i bladet Utdanning, vil noen gang kunne jobbe i barnehage eller i grunnskole. Det sørger opplæringslovens § 10-9 og barnehagelovens § 19 for. Disse bestemmelsene fastsetter et tilsettingsforbud. I videregående opplæring har det til nå vært en åpning for tilsetting i slike saker. Men myndighetene ønsker nå å innføre tilsettingsforbud også her.

Alle våre medlemmer har bistandsrett. Det er et grunnleggende prinsipp i et fagforbund. Når en rektor eller styrer oppdager slike saker, og reagerer adekvat, skal det betyr en øyeblikkelig suspensjon mens det forberedes en avskjedssak, gjerne begrunna i bestemmelse om pliktbrudd.  Men saken skal handteres korrekt etter lov- og avtaleverk. Om medlemmet ber om bistand i denne prosessen, er det vår plikt som tillitsvalgte å bistå.  

Parallelt forberedes det straffesak. I denne har forbund og tillitsvalgte ingen rolle. Den følger rettsvesenets spilleregler.

Men i avskjedssaken, som kan strekke seg over noen uker, og kanskje måneder, vil altså tillitsvalgapparatet være tilgjengelig med bistand for medlemmet.

Avskjedssaker i denne kategorien har strengt tatt bare en utgang. Vår jobb som tillitsvalgte er å påse at prosessen pågår korrekt. Det er vår saklige bistand. Når ansettelsesforholdet er avslutta og vedkommende står uten jobb, vil spørsmålet om fortsatt medlemskap komme. Vi har erfaring med det. Men det er ingen ting i Utdanningsforbundets vedtekter som hindrer dømte overgripere å være medlem med fulle rettigheter. Dette må vi som tillitsvalgte ta inn over oss og innrette oss etter. Spørsmålet om utelukking var oppe på landsmøtet i 2015, men saken fikk ikke kvalifisert flertall og falt. Hovedargumentet mot å vedta utelukking, var at forbundet ikke kan vite hvem det gjelder. – Men det kan, paradoksalt nok, altså pressen ta rede på.

Så vil det selvsagt skje at dømte overgripere henvender seg til organisasjonen og ber om bistand i tilsettingssaker. En hovedgrunn til medlemskap er jo nettopp dette med bistand i arbeidsforhold eller ved tilsetting. De kan meget godt være best kvalifiserte i en tilsettingssak, og med vår bistand kan de altså etter en del år forsøke å være på vei tilbake i skoleverket eller barnehage. Tillitsvalgt som blir bedt om å bistå har ingen kunnskap om forhistorien til søker. Vi vet jo også at ingen søkere blir bedt om å framlegge politiattest, det er først ved tilsetting at det kravet kommer. Det som kan skje i slike tilfeller er altså verken i strid med loven eller forbundets vedtekter, men spørsmålet er likevel om det er klokt å ha det slik. Jeg tror ikke det. Enten man legger lovverk, sunn fornuft eller vår etiske plattform til grunn, oppleves denne typen bistand som meningsløs og gal.