– Manglende innflytelse over eget fagfelt kan gi flukt fra læreryrket

Utdanningsnytt retter: I den første versjonen av denne saken ble et sitat tillagt tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er ikke riktig. Sitatet tilhører Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen og er hentet fra dette leserinnlegget i Dagsavisen: "Isaksen har en del av skylda". Utdanningsnytt beklager.

– Dersom man ikke bruker den erfaringen lærere har fra det daglige arbeidet i klasserommet, går mye viktig kunnskap tapt. Verken elever, lærere eller resultatene blir noe bedre av det, sier tillitsvalgt og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.

Han mener stadig flere beslutninger om skole og barnehage tas lengre fra lærerhverdagen.

– Dette er en utvikling som har skjedd gradvis over flere år og som har medført at læreres erfaring med fag, læreplaner og vurdering gis mindre verdi.

– For å ta best mulig beslutninger, utnevner regjeringen forskere. Er det ikke bra at ekspertutvalgene baserer seg på forskning?

– Vi er selvsagt ikke motstandere av at det er forskere med i utvalgene. Tvert imot. Men når regjeringen utnevner utvalgsmedlemmene, kan de plukke ut de forskerne og den forskningen som underbygger deres politikk. Hva slags konklusjon utvalget kommer fram til, avhenger selvsagt av utvalgets mandat og hvilke forskningsmiljøer man velger.

LES TILSVARET FRA KUNNSKAPSMINISTER GURI MELBY: – KRITIKKEN ER URIMELIG

– Regjeringen kjører på

Jambak og Utdanningsforbundet har flere ganger de siste årene uttrykt at de er kritiske til representasjonen i utvalg satt ned av Kunnskapsdepartementet. Da tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner i 2019 satte ned et utvalg som skulle se på hvordan skoler og skoleeier kan bidra mer til elevenes læring, uttalte Jambak at han var kritisk til "nok et ekspertutvalg som skal se på skolen utenfra".

– Dette er blitt en trend, skolen skal profesjonaliseres av andre enn lærere, sa Jambak den gangen.

Nå etterlyser han igjen representasjon av lærere, eller det han kaller "erfaringsbasert kunnskap".

– Men er det ikke bedre å spørre ulike forskningsmiljøer om å sitte i utvalgene enn en tilfeldig barnehagelærer eller lærer, siden man ikke vet hvor representative de er?

Melby om påstanden om manglende lærer-involvering:– Kritikken er urimelig

– Dersom regjeringen ber Utdanningsforbundet om å oppnevne en representant til å sitte i et utvalg, plukker vi ikke ut en tilfeldig person. Vi finner fram til personer som både har kunnskap, kompetanse og erfaring på det feltet ekspertutvalget skal utrede og vedkommende representerer da ikke seg selv, men Utdanningsforbundets 180.000 medlemmer, sier Jambak.

– For å sikre at organisasjonenes stemmer blir hørt, arrangerer Kunnskapsdepartementet gjerne høringsrunder i etterkant og det arrangeres også stortingshøringer. Holder ikke det?

– Målet med høringene er å lytte til fagfeltet og innhente motstemmer slik at beslutninger får en bredere faglig forankring. Men i det siste har vi sett flere eksempler på at regjeringen bare kjører videre selv med et samlet fagfelt mot seg. Det oppfatter vi som en veldig arrogant måte å arbeide på.

– Vanskelig å forstå

På spørsmål om han har noen konkrete eksempler svarer han innføringen «fritt skolevalg» i hele landet og plikt til språkvurdering av alle barn før skolestart.

– Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hva som er beveggrunnen til disse avgjørelsene. Det er kanskje for lett å si at det kun er ideologisk drevet, slik som karakter- og konkurransebasert inntak til videregående skole ofte sies å være. Men det er vanskelig å se at regjeringen tar faglige og kunnskapsbaserte avgjørelser både i denne saken og i saken om plikt til språkvurdering av alle barn før skolestart. I begge tilfeller har de et samlet fagfelt mot seg, sier Jambak.

– Utdanningsdirektoratet mener fagfornyelsen er eksempel på en stor og omfattende demokratisk prosess der lærerprofesjonen har vært involvert hele veien. Er du uenig?

– Jeg er enig i at i arbeidet med de nye læreplanene har man lent seg tungt på lærerprofesjonen og vi er blitt lyttet til. Utdanningsforbundet har gjort en formidabel innsats for å gjøre de nye læreplanene så gode som mulig. Men med premisset om at dette ikke skulle være en reform, men en fornyelse, var det ikke så mye vi fikk mulighet til å bevege i læreplanarbeidet. Og selv om vi ble lyttet til, er jeg usikker på om våre innspill ble tilstrekkelig tatt hensyn til. Men jeg har hørt tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) si at lærerprofesjonen fikk for mye å si, påpeker han.

Det er påstand Røe Isaksen avviser. I en epost til Utdanningsnytt 3. mars skriver han:

– Jeg har understreket ved flere anledninger at nye læreplaner skulle utarbeides på en slik måte at lærere over hele landet kunne være med i arbeidet og delta i diskusjonen.

I et leserinnlegg i Dagsavisen med tittelen «Isaksen har en del av skylda.» skriver Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen: «Således har den mer venstreorienterte pedagogikken fått overleve inn i en mer høyreorientert regjering. Nærmest som en trojansk pedagogisk hest. Og den hesten åpner seg skolestart 2020.»

– Med det utgangspunktet, bør vi kanskje være fornøyde med det vi tross alt har fått til, sier Jambak.

Reagerer på Melbys metode

Han reagerer også på nyheten om at kunnskapsminister Guri Melby vil ha nye progresjonsprøver i skolen, som kom for et par uker siden.

I et intervju med Utdanningsnytt understreket Melby at organisasjonene var informert og involvert i prosessen. Referansegruppen for fagfornyelsen, der også Utdanningsforbundet er represenert, har fått rapporten fra Udir som anbefaler prøvetypen, og det har vært temaer i flere møter.

– De nye prøvene innføres etter anbefaling fra Udir

Jambak mener det likevel ikke betyr at de har fått reell innflytelse på utformingen av prøvene.

– Jeg forstår ikke at kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil arbeide på denne måten. Prøvene er besluttet innført før de er laget, uten at vi har fått bidra til utformingen og uten det er gjort en helhetlig vurdering av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Når regjeringen skal sette i gang så store endringer må de sørge for å ha fagmiljøene og profesjonen med seg. Men dersom det ikke skjer, er lærere så pliktoppfyllende at de ofte gjør det de selv mener fungerer best likevel. Heldigvis, kanskje?

– Så det hender at lærere opponerer i klasserommet gjennom å drive undervisning og utforme prøver på den måten de selv mener tjener elevene best?

– Ja, innenfor opplæringsloven og skolens rammer, selvsagt. Vi har gode eksempler på lærere som har gjort motstand på vegne av fagene og elevene. Sandefjordsaken (der lærere nektet å følge en elevevaluering som kommunen iverksatte. red.anm.) er et godt eksempel. Mattematikklærereres motstand mot ny eksamensform i forbindelse med fagfornyelsen er et annet og helt ferskt eksempel, sier Jambak.

Han er også sterkt kritisk til at regjeringen fortsatt ikke har iverksatt den gjennomgangen av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som stortinget ba om allerede før fagfornyelsen ble iverksatt.

Har ødelagt begrepet kvalitet

Jambak mener dessuten at såkalt New Public Management-ledelse i offentlig sektor har ødelagt begrepet "kvalitet".

– Nå rommer det standardisering, måling og smal resultatorientering, eller kun det kvantitative, om du vil. I hele utdanningssektoren har utviklingen i for stor grad handlet om struktur og innsamling av styringssignaler, ikke om fag, pedagogikk, verdier og det å skape en kritisk befolkning, sier Jambak.

– Vi risikerer også å få lærere som i stadig større grad vender seg til å følge et skjema.

– Politikerne på venstresiden snakker ivrig om tillitsbasert ledelse. Men heller ikke Arbeiderpartiet vil kutte ut prøver som skal gi politikere mulighet til å sammenligne resultater mellom skoler, kommuner, fylker og land. Hva er grunnen?

– Det er behov for styringssignaler, tror jeg. Samtidig er det ikke alltid lett å se de negative konsekvensene av et rigid styringssystem. Paradoksalt kanskje, fordi det som blir borte ikke er målbart. Om noen partier hadde våget å gå i front hadde vi kanskje fått en bevegelse. Det skal bli interessant å se hva som ligger i Arbeiderpartiets begrep tillitsreform. Er de villige til å faktisk endre styringssystemet, eller kun til å flikke på de mest åpenbare problemene? spør han retorisk.

Frykter flukt fra læreryrket

Thom Jambak sier han frykter at endringene i skolen vil få flere til å søke seg vekk.

– De som er fagprofesjonelle, ser på læreryrket som et kall og setter en svært høy standard for sitt eget arbeid og arbeider selvstendig. Dette er lærere som nå kanskje ønsker seg bort fra skolen. Det kan dokumenteres i den undersøkelsen Utdanningsforbundet nettopp har gjennomført. Der svarer halvparten av alle lærerne som ble spurt at de har vurdert å bytte jobb. Flere tusen med lærerbakgrunn jobber allerede utenfor skolen. Manglende innflytelse over eget arbeid kan nok være en av årsakene.