PBL-styrelederen driftet med lavere bemanning enn nesten alle andre Oslo-barnehager

Styrelederen i arbeidsgiverforeningen Private barnehagers landsforbund har brutt barnehageloven i en av sine barnehager, ifølge Utdanningsdirektoratet. De konkluderer med at det ble brukt for lite penger på bemanning i Økernly barnehage.

PBL er uenige og vil nå bringe saken inn for Kunnskapsdepartementet.

Saken er pikant for PBL ettersom styreleder i organisasjonen, Eirik Husby, er medeier i Økernly barnehage. Han eier også en barnehage til i Oslo, Stålverkskroken barnehage. De to Oslo-barnehagene er de mest lønnsomme i barnehagekonsernet til Husby og hans forretningspartner Egil Nicolaysen.

Statistikken viser at de to barnehagene også har vært blant barnehagene i Oslo med lavest bemanning.

Topp tre i lav bemanning fire år på rad

Økernly og Stålverkskroken har 80 barnehageplasser hver seg. Bemanningstallene for perioden 2014 til 2019 viser at begge barnehagene gjennom flere år har hatt den laveste bemanningen av alle barnehager i Oslo med over 75 barn. Det er kun barnehagen tilknyttet den franske skolen som har hatt lavere bemanning.

I årene 2014, 2015, 2016 og 2017 var begge barnehagene til Husby på topp tre listen over store barnehager med lavest bemanning i Oslo. Barnehagene har konsekvent hatt 6,9 barn per årsverk i grunnbemanningen. I samme periode har overskuddene fra driften av de to barnehagene vært på over tre millioner kroner i året.

Blant de over 300 kommunale barnehagene finnes det kun seks eksempler på barnehager som i ett enkelt år har drevet med mer enn 6,9 barn per årsverk. Ingen av de kommunale barnehagene har hatt så lav bemanning gjennom flere år.

Først da bemanningsnormen ble innført i 2018 ansatte eierne flere folk slik at de to barnehagene nå ligger nøyaktig på kravet i den nye bemanningsnormen, som er 6 barn per årsverk. I samme periode ble overskuddet i barnehagene mer enn halvert.

– En del av det handler om innføring av bemanningsnorm, men det er ikke alt. Det handler også om at barnehagen er i en annen driftsfase, med mer vedlikeholdskostnader og høyere lønnsutgifter, har Husby sagt i et tidligere intervju om de reduserte overskuddene.

– Vurderte ikke å øke bemanningen

De 14 barnehagene Husby eier og driver sammen med Egil Nicolaysen har gjort styrelederen til en rik mann. Ifølge skattelistene hadde Husby en skattbar inntekt på 4,8 millioner kroner i 2018, og formuen var på over 50 millioner kroner.

Husby har sagt at de ikke vurderte å øke bemanningen i de to Oslo-barnehagene i perioden før bemanningsnormen ble innført, tross store overskudd i driften.

– Vi har driftet med en bemanning som har vært ganske gjengs i sektoren, og private barnehager har hatt noe flere barn per voksen enn kommunale barnehager, sier han om bemanningssituasjonen i de to barnehagene for noen år tilbake.

– Men dere måtte vel ikke følge samme bemanning som alle andre private, dere kunne valgt å øke bemanningen med ønske om å gi enda høyere kvalitet?

– Kvalitet handler ikke bare om bemanning, og den vurderingen gjorde vi aldri. Nå må du ikke fremstille det som at jeg er motstander av bemanningsnorm, for det er jeg ikke. Men jeg kan ikke si annet enn at vi vurderte ikke å øke bemanningen den gang.

– Men med overskuddene dere hadde ville dere vel hatt råd til høyere bemanning?

– Ja, det hadde vi. Men jeg mener vi har levert høy kvalitet uansett.

– Ikke i strid med lovverket

PBL har støttet sin egen styreleder hele veien gjennom to klageinstanser siden 2017, men uten å få medhold. Eirik Husby selv har hele veien meldt seg inhabil i PBLs behandling og ikke deltatt i håndteringen av saken i organisasjonen.

PBL mener det er viktige prinsipielle sider i den langvarige tilsynssaken som nå må bli avklart av Kunnskapsdepartementet, og de mener driften i styrelederens barnehage har vært innenfor lovverket.

– At barnehagen gjennom denne første driftsfasen hadde noe lavere grunnbemanning enn gjennomsnittet var i seg selv ikke i strid med lovverket. Mange barnehager har også prioritert å bruke penger på andre ting, som flere pedagoger, skriver kommunikasjonsdirektør i PBL, Marius Iversen, i en e-post.

De to Oslo-barnehagene til Husby har i de fleste årene hatt høy pedagogtetthet, noe som innebærer at de har hatt en høy andel barnehagelærere blant sine ansatte. Barnehagene har også fått gode tilbakemeldinger i foreldreundersøkelsen.

Avviser «urimelige innsparinger»

Utdanningsdirektoratet har konkludert med at Økernly barnehage i 2014 brukte rundt tre millioner kroner mindre på bemanning enn snittet i de kommunale barnehagene. PBL mener på sin side at 65 prosent av dette avviket skyldes andre forhold enn bemanningstetthet, og de mener derfor det ikke er snakk om «urimelige innsparinger» slik direktoratet konkluderer.

Iversen viser til at det også var kommuner som drev kommunale barnehager med enda lavere bemanning i samme periode.

– Finansieringen fra staten var nok basert på høyere bemanning, men dette ble oppfattet å ligge innenfor kommunens handlingsrom slik loven var på den tiden, skriver Iversen som mener private barnehager da også må ha samme handlingsrom.

Ikke noe øremerket tilskudd til bemanning

PBL har hele tiden ment at de lave personalkostnadene i Økernly barnehage har handlet om ansatte med lav ansiennitet, noe som gir lavere utgifter til lønn og pensjon, og at det er kjøpt inn tjenester fra en sentral fagstab i konsernet som PBL mener bør regnes som personalkostnader. I tillegg mener de at de store overskuddene også stammer fra at barnehagen har nye bygg med lave kostnader til vedlikehold samtidig som kommunen har gitt høye kapitaltilskudd.

– På samme måte vil det være naturlig om den samme barnehagen en del år senere har høyere kostnader enn snittet, når ansattgruppen er dyrere og byggene må oppgraderes. En slik barnehage vil vanskelig kunne levere like høy kvalitet på tjenestene gjennom årene med høyere kostnader dersom den ikke har klart å bygge seg noe egenkapital i den første driftsfasen. Derfor er det problematisk å vurdere årsresultat isolert i ett kalenderår uten å vurdere alle bakenforliggende årsaker, skriver Iversen.

Han understreker at det aldri har vært sånn at barnehager får penger som er øremerket til bemanning.

– Barnehager får tilskudd til å levere et barnehagetilbud til avtalt kvalitet og i tråd med lover, forskrifter og rammeplanen. I 2014 hadde myndighetene heller ikke tallfestet hvor høy grunnbemanningen burde være. Grunnbemanning er én viktig faktor, men ikke det eneste som avgjør hvor god kvaliteten på barnehagetilbudet er.

Frihet til å organisere hensiktsmessig

Han sier PBL er opptatt av at barnehagene skal ha en viss frihet til å organisere driften slik de mener er hensiktsmessig, så lenge de følger regelverket og har god kvalitet på tilbudet.

– Muligheten til å organisere tilbudene på litt forskjellige måter er en av styrkene til denne sektoren og har gitt oss den kvaliteten og mangfoldet vi har i dag. Vi tror ikke en ensretting på dette området er veien å gå for å utvikle denne sektoren videre, skriver Iversen.

I PBL tror de Kunnskapsdepartementet vil se at konklusjonen til Utdanningsdirektoratet er problematisk.

– Men skulle denne lovforståelsen bli stående, kan det hende at vi på et tidspunkt må gå ut med oppdatert rådgiving til medlemmene om hvordan alle typer barnehager bør organisere sin drift. Ikke fordi det vil gi bedre barnehager for barna, kanskje heller tvert imot, men for å unngå utfordringer i eventuelle fremtidige tilsyn, avslutter Iversen.