Barnehagebarn skal få eget verneombud

De fem millionene kom i revidert nasjonalbudsjett nå i vår. De skal brukes til å utdanne det PBL kaller barnas verneombud i alle barnehager, både kommunale og private. Verneombudet skal ha kompetanse til å se tegn på misbruk og mishandling av barn, og til å handle. Det er altså primært for forholda hjemme at barna skal få verneombud.

– Skolebarn har tilgang til helsesykepleiere, voksne har verneombud på jobben. Men de miste og mest sårbare barna har ingen spesifikk person i barnehagen som har mot, kompetanse og ansvar for å handle på deres vegne, sier Anne Lindboe.

Hun viser til en undersøkelse blant PBLs barnehager der de ansatte etterlyser mer kompetanse på dette feltet. Derfor skal verneombudet også fungere som en ressursperson som er ansatte som er usikre på hva de skal gjøre.

PBL har alt, sammen med Stine Sofie stiftelsen og KS, kjørt opplegget som et pilotprosjekt i 134 barnehager i tre kommuner.

– Da har vi blant anna opplevd at foreldre sjøl er kommet for å be hjelp, fordi de har skjønt at de kan bli for kvasse i språket eller for harde i klypa i vanskelige situasjoner, forteller Anne Lindboe.

Fallgruver

Kari Emilsen, dosent ved Høgskolen Dronning Mauds Minne, som utdanner barnehagelærere, tror uten tvil det er viktig med kunnskap og opplæring av barnehageansatte på dette feltet. Men hun ser noen fallgruver med den ordninga som PBL legger opp til.

– Spisskompetanse er naturligvis nødvendig og til barns beste. Det viktigste er likevel at alle ansatte blir i stand til å både se og til å høre. Dette er alles ansvar, det kan ikke overlates til en "ekspert", sier Emilsen.

I 2013 avslutta hun et samarbeidsprosjekt mellom DDMH og NTNU med tittelen «Små barns rett til beskyttelse», der kontakten, eller den manglende kontakten, mellom barnehager og barnevern var tema.

Ett uttrykk for det var at barnehagene sjeldent meldte fra til barnevernet om uro for barn. En konklusjon var at samarbeidet mellom barnevern og barnehage måtte styrkes, og at barnehagene måtte ha mer oppmerksomhet mot barn som trengte beskyttelse.

– Siden da har det vært en rivende utvikling, med svært mange gode grasrottiltak for mer oppmerksomhet i barnehagene på utsatte barn, og bedre kontakt med barnevernet, sier Emilsen.

– Statistikken viser at barnehageansatte stadig oftere kontakter barnevernet om barn de er urolige for. Det foregår svært mye godt arbeid for sårbare barn rundt i barnehagene, legger hun til.

Lest også: Barnehager lærer å fange opp utsatte barn

Alle er verneombud

– Alle ansatte i barnehage og skole er barnas verneombud, sier Erik Strand, kommunalsjef i Sortland i Nordland.

De har hatt satsingen «Æ e mæ», et prosjekt som også er trukket fram i regjeringens handlingsplan mot voldtekt. Kommunen fikk Dixi-prisen for 2019, en pris som deles ut av Dixi-ressurssenter mot voldtekt. Og de deler med seg av sine opplegg og erfaringer.

– Alt som ikke er veggfast kan stjeles, sier Strand, og forteller at flere bruker deres opplegg.

Både barnehage, skole og russen er omfatta av egne opplegg innafor prosjektet «Æ e mæ»

– Vi kan i utgangspunktet ikke hindre at det skjer overgrep. Men vi kan gi barn et språk til å snakke om det. På den måten får vi mulighet til å hindre at det skjer igjen. Det interkommunale barnevernet i Vesterålen sier at barn fra Sortland skiller seg ut, nettopp fordi de har dette språket, sier Strand.

Språket utvikles i samtaler om kropp og opplevelser, om gode og vonde følelser og gode og vonde hemmeligheter.

– Dette arbeidet kan ikke overlates til en ekspert. Det er alles ansvar og oppgave hele tida. Det må gjentas og repeteres og utvikles på årlige fagdager, og det må følges opp overfor nyansatte, sier Strand.

Sortland har sju kommunale og sju private barnehager.

– Hva gjør dere hvis de private trekker seg ut av «Æ e mæ» for å følge PBLs opplegg?

– Da kommer vi til å ta det opp med PBL. De burde sjekke ut ting som fungerer før de går i gang med et slikt opplegg, sier Erik Strand.

Hvordan blir spesialisten brukt

PBL møter også skepsis hos Lene Kjeldsaas, leder for kompetanse i den ideelle barnehageorganisasjonen Kanvas.

– Vi heier på alle gode tiltak på dette området. Men hvor hensiktsmessig det er å ha en spesialist på dette i hver barnehage, det kommer an på hvordan spesialisten blir brukt, sier hun.

– Alle som er i jobb må ha høy kompetanse om sårbare barn, vold og misbruk. Det er ikke enighet blant barnehagefolk at det beste er å ha en ekspert kommer og ordner opp.

En spesialist som har ansvar for at de andre ansatte får opplæring og oppfølging har hun mer tro på. Arbeidet med sårbare barn har høg prioritet i Kanvas-barnehagene, ifølge Kjeldsaas.

– Vi har laga et metodisk opplegg som heter "Snakk med barn". I dette verktøyet refererer vi til andre aktører som har gjort godt arbeid på dette området, som Stine Sofie-stiftelsen, Redd barna og Sortland kommune. Dett er et tema vi må stå sammen om, sier Lene Kjeldsaas.

Les også: Sårbare barn og korona-sinte voksne

Store kunnskapsforskjeller

PBL-direktør Anne Lindboe sier de er klar over at det gjøres mye godt og viktig arbeid rundt omkring. Hun forteller at at undervisningsopplegget til BPL bygger på mye av det som alt brukes, blant anna opplegget fra Sortland, oppstartsamtalen Kanvas har med nye foreldre og barnesamtalen til Redd Barna.

– Men denne kompetansen er så viktig at den må bygges opp systematisk i alle landets barnehager. Forskjellene i kunnskapsnivå er alt for store i dag, sier hun og legger til:

– Det er misforstått at barnas verneombud skal være aleine med ansvaret i barnehagene. Blant verneombudets ansvar er opplæring og oppfølging av de andre ansatte. Men uten å gi en person et særlig ansvar vil det hele alt for lett kunne pulveriseres bort. Det kan vi ikke risikere.

PBSs opplegg omfatter i alt seks dagers skolering, og oppfølging mellom samlingene.

– Dette blir gratis for verneombudet og styrer i barnehagen. Det er urealistisk at hele personalet skal kunne få en så omfattende opplæring. Men kunnskapen skal som sagt deles med alle ansatte, og med foreldra, sier Anne Lindboe.