Rolf (74) underviser på 53. året

– Jeg synes fortsatt det er artig å være lærer, det må en skal en stå i klasserommet, forteller Aagård.

Han har sju undervisningstimer i uka fast, og har gjort en avtale med rektor om at han slipper å være med på møter.

– Det er ofte så mye tid som blir tullet bort på møter. Nå kan jeg bruke god tid på forberedelser. En må også forberede seg mentalt når en skal undervise. Klarer du å få kontakt med elevene, er du i himmelriket, det motsatte er tungt både for lærer og elever.

Utdøende språk

Før han ble pensjonist, var Rolf ved ungdomsskolen på Snåsa. Etter at han ble pensjonist har han tatt vikartimer, da helst i tysk eller engelsk. Nå har han vært fast timelærer ved den sørsamiske skolen, Åarjel-saemiej skuvle, siden i høst.

– Ved denne skolen er det så få elever at flere trinn går sammen. Det er nytt for meg, men jeg synes at jeg har fått fin flyt også på det, sier Rolf.

Han er selv ikke samisk, men har samiske barn og barnebarn.

– Jeg skjønner en god del samisk, men snakker det ikke så godt. Men hjemme hos mine barn snakkes det bare samisk. Det er bra. Sørsamisk trenger at flere snakker språket slik at det ikke dør ut, sier Rolf.

Ifølge Wikipedia er det minst 270 personer som snakker sørsamisk godt, i tillegg er det minst 340 personer som forstår språket godt. Forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk. Anslagsvis er det om lag 2000 sørsamer i Norge og Sverige.

Rektor ved Åarjel-saemiej skuvle er Hans Lindberg, som opprinnelig er svensk.

– Snakker du sørsamisk?

– Ja, jeg forstår og snakker en del av språket, sier Lindberg.

Det er viktig for skolen å ha lærere som forstår språket og kulturen, men det kan være krevende å finne lærere med den riktige kompetansen.

– Vi er superheldige som kan bruke en så erfaren lærer som Rolf som vikar, sier rektor Lindberg.

Analog

Denne uka er alle elevene på hjemmeskole på grunn av et koronautbrudd i kommunen som har gjort at mange har havnet i karantene.

– Ja, jeg hadde min første runde med undervisning via Teams i dag. Det gikk overraskende bra, forteller Rolf, som må innrømme at han ikke er så veldig glad i alle disse tekniske duppedittene som er i bruk i skolen.

– Jeg bruker tavle og kritt. Den der bruker jeg ikke, sier Rolf og peker på smartboardet som henger ved siden av tavla.

– Jeg lærer meg det jeg har bruk for, men hvis det er mulig, bruker jeg de metodene jeg brukte tidligere.

Rolf underviser de eldste elevene på barnetrinnet, de som går på 5., 6. og 7. trinn. Men elevene deles i enkelte fag. Rolf har innført noe elevene ikke hadde på timeplan før.

– Ja, jeg har innført penskriftsbok og touch-metoden. Mange elever bruker bare to fingre når de skriver på tastatur, og det er ikke så effektivt. Og selv om de ikke trenger å lære å skrive så pent, så bør håndskriften være slik at det er mulig å forstå den.

Bestefar

Ved skolen går også barnebarna til Rolf, og han underviser dem også.

– På skolen er de elever på lik linje med andre elever. Jeg underviste også mine egne barn da de gikk på skolen, men jeg var aldri klasseforstanderen deres. Jeg var bevisst på at de ikke skulle ha noen fordeler av at jeg var læreren deres, sier Rolf.

Det er 52 år siden han begynte som lærer, og han synes fortsatt det er givende.

– Pensjonerte lærere som fortsatt vil undervise, er en ubrukt ressurs som flere burde benytte seg av. Skal en lykkes i klasserommet, må en være på plass i seg selv og ha lyst, det gjelder lærere i alle aldre, sier supervikaren.

Rolf kommer til å ta vikartimer så lenge han synes det er givende.

– Jeg håper at jeg igjennom mine år som lærer for det meste har gitt elevene mine positive opplevelser. Men gjennom et langt yrkesliv har jeg nok gjort og sagt ting jeg ikke burde, sier Rolf Aagård.