Veien til en bedre naturfagutdanning

Kompetanse innen naturfagene er nødvendig for å møte mange av de store utfordringene samfunnet står overfor de kommende årene. Samtidig er det disse fagene som har det største potensialet for «wow»-opplevelser som kan utløse en livslang interesse. Det er fullt mulig å la våre barn ha det morsomt mens de forbereder seg på å overta etter oss.

Realfagsstrategien som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram i fjor høst viser vei. Den erkjenner at et solid naturfaglig grunnlag er en forutsetning for at dagens barn og unge skal være forberedt på morgendagens endringer. Hele befolkningen trenger dette grunnlaget, i tillegg til at vi trenger at flere satser på en karrière innen naturfagene.

Ett av virkemidlene i strategien er gjennomgang og fornyelse av læreplanene for naturfagene. Her har lille Norge et gunstig utgangspunkt. Nettopp fordi vi er et lite land, har vi muligheten til å gjennomføre store endringer i nasjonale læringsplaner. Denne muligheten må vi benytte oss av nå.

Men skal vi lykkes, må vi gi oss selv den tiden vi trenger. Vi må bli enige om hvilke kompetanser naturfagene kan by på som er relevante for framtidens borgere. Vi må utvikle en læreplan som gjør det mulig for lærere å undervise slik at elevene forstår mer og blir mer motivert.

Erfaringer fra land som Skottland, England, Sveits, USA, Australia og New Zealand viser at utvikling og implementering av læreplaner tar flere år. Dersom de nye læreplanene skal bli gode nok til å oppfylle ambisjonene i realfagsstrategien, må vi være forberedt på å bruke hele strategiens tidsrom (2015–2019). Det finnes ingen snarveier til god naturfagsutdanning.

Innen naturfagdidaktikken snakker vi gjerne om «Big Ideas in Science Education».«Big Ideas» går i korthet ut på at man i læreplanarbeidet definerer hvilken allmennkunnskap elevene skal ha med seg når de går ut av videregående. Hva må man kjenne til om evolusjon, om universets opprinnelse, om organismers oppbygning, om sammenhengene i naturen, om klima og miljø for å kalles et alminnelig opplyst menneske om 15 til 20 år?

Spørsmålene om utdanningsmål må vi finne svar på i arbeidet med læreplanene. Når vi har blitt enige om disse målene, kan vi samarbeide om hvordan vi finner veien dit. Fra 1. til 13. årstrinn skal både elever og lærere kunne sette undervisningen i naturfagene i sammenheng med disse spørsmålene. Når lærere på alle trinn kjenner til hvor elevene skal, blir det lettere å hjelpe dem på veien dit.

Disse tankene om sammenhengende progresjon gjennom hele skoleløpet gjennom dybdelæring er kjerneelementer i Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole (NOU 2015:8). Skal elevene få naturfaglig og teknologisk kompetanse til å håndtere store framtidige utfordringer som det grønne skiftet, er det nødvendig med en slik tilnærming.

Men det er ikke tilstrekkelig å bli enige om hva elevene skal lære. Vi må også lære dem hvordan å lære, hvordan kommunisere om det de lærer, og vi må ikke minst lære dem å tenke kritisk. Vi kan ikke gi dem alle svarene, for vi kan ikke forutse alle spørsmålene de vil måtte ta stilling til. En utforskende og observerende tilnærming til realfag i skolen vil gi dem grunnlag for å finne svar selv.

Naturfagsenteret er ett av ti nasjonale sentre som skal bidra til utvikling av kvaliteten på opplæringa. Vi er et nasjonalt ressurssenter for barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning med ansvar for biologi, geofag, kjemi og fysikk, og i tillegg teknologi.

Vår kompetanse i naturfagdidaktikk bygger på egen og internasjonal forskning, og på mange års kontakt med lærere og skoleledere. Vi leder allerede to store naturfagsatsinger i dagens skole, som begge ble evaluert i 2014 med gode skussmål fra både lærere og elever, og som Ludvigsen-rapporten trekkes frem som inspirasjon til å gjøre læreplanmålene åpne for bruk av ressurser og læringsarenaer utenfor skolen.

Disse to satsingene er Lektor2-ordningen, hvor skoler får ressurser til å etablere og utvikle læreplanrettede undervisningsopplegg i samarbeid med bedrifter og institusjoner som bruker naturfagene i sitt arbeid, og Den naturlige skolesekken, som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Gjennom egne satsinger som Geoprogrammet, Forskerføtter og leserøtter m.fl., har vi også kunnskap om hva som er mulig å få til i naturfagundervisningen.

Gjennom slike samarbeider kommer vi tett på virkeligheten i skolen. Samtidig er vi en enhet ved Universitetet i Oslo, og har tett kontakt med forskningsmiljøene her. Denne unike posisjonen gjør at vi ønsker en sentral rolle i Kunnskapsdepartementets kommende arbeid med nye læreplaner. Vi melder oss til å ta ansvar for morgendagens læreplaner i naturfag og teknologi, fra barnehage til grunn- og videregående opplæring. Arbeidet vil ta tid, men ved Naturfagsenteret setter vi allerede nå sammen en «tenketank» for å bygge opp ytterligere kompetanse, slik at vi er forberedt på å starte dette viktige arbeidet.

Men vi verken kan eller vil gjøre jobben alene. Vi må ha diskusjoner på tvers av alderstrinn, på tvers av fagene, og ikke minst med lærere og lærerutdanningene, slik at de får eierskap til nye læreplaner. Bare slik kan vi sikre at de blir gjennomførbare i praksis og oppnår den ønskede effekten.

• Merethe Frøyland er ny leder for Naturfagsenteret.
• Doris Jorde er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og hun er avtroppende leder Naturfagsenteret.