Hvordan ivareta elevmangfoldet i fremtidens lærerutdanning?
Faglig og pedagogisk lærerkompetanse på høyt nivå sikres gjennom å utvide mulighetene for fordyping også i de pedagogiske og skolerelaterte fagene i den nye lærerutdanningen.
Ny 5-årig grunnskolelærerutdanning med mastergrad er på trappene. I et debattinnlegg i Utdanningsnytt.no 19. februar begrunner Gunhild Nordvik Reite sin bekymring for "pedagogikkfaget i lærarutdanninga". Vi deler denne bekymringen. Lærerne er viktige for kvaliteten på den undervisningen og læringen som skjer i skolen, og for å kunne møte skolens og samfunnets kompetansebehov.
Ny 5-årig grunnskolelærerutdanning er en viktig satsing på skolen, men dekker den nye utdanningen kompetansebehovet godt nok? Et eksempel er omtalen av masteroppgaven i utkast til ny grunnskolelærerutdanning, der det foreslås at masteroppgaven bare skal kunne skrives innenfor skolefagene, ikke innenfor pedagogikk eller de skolerelaterte fagene som spesialpedagogikk, IT osv. Hittil har denne muligheten eksistert.
Tilpasset opplæring
En hovedutfordring i arbeidet i skolen slik det oppleves av både lærere, elever og skoleeiere er mangel på mestring i klasserommet i norsk skole. Både praksiserfaringer og forskning etterlyser mer kompetanse i å møte en mangfoldig elevgruppe.
Mangfoldet ses i norske policydokumenter i utgangspunktet som en berikelse for et inkluderende læringsmiljø, men for at elevmangfold skal kunne bety en berikelse, må lærerne ha kompetanse til å møte også de utfordringene som det faglige, sosiale, kulturelle, språklige, sosioøkonomiske og religiøse mangfoldet kan by på.
I Norge heter svaret tilpasset opplæring. Det betyr at alle skal få lik mulighet til å utvikle sitt læringspotensial. Mestring er her en pedagogisk nøkkel.
Både elever og ansatte trenger å erfare mestring. Slik forslaget til GLU-master foreligger, vil lærere få manglende fordypningsmulighet og dermed mangelfull kompetanse til å møte for eksempel barn og unge som er særlig talentfulle eller som sliter med sin læring og utvikling.
I tillegg til spesialpedagogikk kan vi nevne andre områder der det trenges fagovergripende kompetanse for å kunne tilpasse opplæringen godt, for eksempel flerkulturell pedagogikk, klasseledelse, IKT, skoleutvikling, veiledning og rådgivning. Dette er skolerelaterte fag som i den foreslåtte lærerutdanningsmodellen bare kan ha 30 studiepoeng fordyping.
Dette bekymrer oss, og mange andre lærerutdanningsinstitusjoner samt KS, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Utdanningsforbundet for å nevne noen, deler denne bekymringen.
Spesialpedagogikkens plass i skolen
Den foreslåtte modellen vil innebære at kompetanse i spesialpedagogikk ut over 30 studiepoengs fordyping må hentes utenfor skolen. Å kombinere allmennpedagogikk og fagutdanning med omfattende spesialpedagogisk innsikt har gitt skolen viktig kompetanse, og vært positivt for spesialundervisningen. Det er nettopp denne kombinasjonen mellom det allmenne og det spesielle som har vært et særpreg for norsk spesialundervisning og for våre spesialpedagoger i skolen.
De som har arbeidet med spesialundervisning har i stor grad også undervist i den ordinære opplæringen. Det har gitt dem en omfattende innsikt i organisasjon, kultur og arbeidsformer i skolen. Det er viktige kompetanser både i forebygging av vansker og i den konkrete gjennomføringen av spesialundervisning.
Det foreliggende forslaget bryter med det mønsteret som ble innført i 1961. Den nye ordningen skiller en fordypet utdanning av spesialpedagoger fra den ordinære lærerutdanningen. Fordypningen må gjøres etter den femårige utdanningen. Faren er at det også på sikt vil skille spesialundervisningen enda mer fra den ordinære opplæringen, enn tilfellet er nå, noe som ikke er i samsvar med ideene om en inkluderende skole.
Fremtidens skole skal ivareta elevmangfoldet
Det er et omfattende skole- og samfunnsproblem at barn mislykkes i skolen og overveldes av negative læringsopplevelser, påpeker professor emeritus Edvard Befring. Fremtidens lærere må ha kompetanse til å møte mangfoldet av elever i et inkluderende opplæringstilbud. Fremtidens skole skal. «utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen støtte elevene i deres personlige utvikling og identitetsutvikling» (NOU 2015:8 Fremtidens skole).
For å gi elevene gode betingelser for læring og utvikling trenger skolen både faglig og pedagogisk lærerkompetanse på høyt nivå. Det må sikres gjennom å utvide mulighetene for fordyping også i de pedagogiske og skolerelaterte fagene i den nye lærerutdanningen.
Vi har tatt initiativ til seminar om pedagogikken plass i fremtidens lærerutdanning som arrangeres på Litteraturhuset, Oslo 2. mars 2016. Professor Peder Haug vil bidra med et av hovedinnleggene på seminaret.
- Kari Nes, Hege Knudsmoen, Ann-Cathrin Faldet jobber ved Høgskolen i Hedmark
- Peder Haug jobber ved Høgskulen i Volda
