– Pedagogikk har vært en akademisk disiplin helt siden 1700-tallet, sa professor Peder Haug da han innledet til debatt om pedagogikkfagets plass i lærerutdanningene, på en konferanse på Litteraturhuset i Oslo, 2. mars.
– I de norske lærerseminarene fikk pedagogikken en stadig mer sentral plass utover på 1800-tallet. Pedagogisk seminar for lærere ble opprettet ved Universitetet i Oslo 1907, og Pedagogisk forskningsinstitutt ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1938, påpekte Haug.
Han sa at pedagogikk som fag er teorier om undervisning og oppdragelse. Pedagoger er eksperter på barn og unges læring, utvikling og danning. Denne ekspertkompetansen mener han må bevares.
– Det er ikke noe nytt at det er debatt rundt hvilken rolle pedagogikkfaget skal ha, sa Haug viste og viste til pedagogikkprofessor Helge Dahls avhandling «Norsk lærerutdanning fra 1814 og fram til i dag». Den ble offentliggjort i 1959.
Detaljstyring fra politikere og myndigheter
– Et stadig tilbakevendende tema er hvordan styresmaktene har gått inn og detaljstyrt faget. Vi hadde for eksempel en stortingsdebatt om kvinner og menn burde gå i samme klasse på lærerutdanningen og hva som i så fall burde skje med innkvarteringen, sa Haug.
Han la til at politikere og myndigheter alltid har vært opptatt av lærerutdanning og at faget derfor er blitt utsatt for sterk styring. Men om Kunnskapsdepartementet er rette instans til å bestemme hvor mange studiepoeng studentene bør ta og når i studiet, det stiller Haug seg kritisk til.
Han lurer også på om det er riktig å gjøre pedagogikkfaget om til profesjonsfag.
– Nye fag strever med å etablere seg, få anerkjennelse, autonomi, stå imot statlig innblanding. Det er ikke bare i Norge pedagogikkfaget sliter. Det skjer i hele Europa.
– Til å begynne med var det prestene som underviste og det var en slags sjelelære og tenkelære.
Den tyske pedagogen Johann Friedrich Herbart regnes som grunnleggeren av den vitenskapelige pedagogikken. Ved siden av etikk var det psykologi som ga grunnlag for pedagogikkfaget da det kom inn som eget på 1890-tallet.
Hestehandel med KrF
Pedagogikkfaget i lærerutdanningen utgjorde til å begynne med en og en halv time i uka. Tidlig på 1970-tallet utgjorde faget rundt 12 prosent, så i 1976, 16 prosent. I statsråd Gudmund Hernes sin tid gikk andelen pedagogikk ned til 13 prosent. Deretter gikk den opp igjen til 25 prosent. I den kommende rammeplanen skal faget utgjøre 15 prosent. Det er mindre enn i 1973, sa Haug og la til:
– Det verste er måten dette er gjort på. Det skjedde gjennom en politisk hestehandel, der KrF fikk presset 15 studiepoeng med RLE inn i faget pedagogikk/profesjonsfaget. Dette skjer uten at noen reagerer, sa han.
– Kompetansen i pedagogikkfaget har variert. Først underviste teologene. Så frigjorde faget seg fra teologien. Siden 1936 har pedagogikk vært en universitetsutdanning. Men motsetninger har eksistert hele veien, sa han.
Pedagogikkfaget er «prügelknabe»
– Pedagogikk har alltid vært en «prügelknabe». Det er min påstand. Andre fag har hatt en bedre posisjon selv om de er omdiskutert, for eksempel faget kristendom, religion og livssyn (KRL-faget).
Verdien av pedagogikkfaget har det blitt stilt spørsmål ved. Det har blitt omtalt på stygt vis helt siden vi hadde toårig lærerskole. På slutten av 1990-tallet ble pedagogikkfaget omtalt som «Kreftsvulsten i lærerutdanningen» i en artikkel i Skolefokus, påpekte Haug og la til:
– Man snakket om pedagogikkdiktaturet. Det førte til at faget ble mislikt, slik imperialisme blir mislikt. Den negative omtalen førte dessuten til at representanter for andre fagområder mener de kan gjøre jobben bedre, som filosofer, psykologer, teologer, og andre.
Haug sa også at det han kaller «bindestrekspedagogikk» har ført til en fragmentering av pedagogikkfaget.
– Det forutsettes nå at andre enn fagpedagoger skal undervise i pedagogikkfaget, for eksempel IT-folk, som definerer seg som pedagoger. Men de er IT-folk, ikke pedagoger, sa han.
Selv mener han pedagogikkfaget har fire hovedfunksjoner; det er et redskapsfag, et kulturfag og et kritisk fag basert på vitenskap og et sammenbindende fag.
Haug mener utviklingen har gått i retning av å gjøre pedagogikkfaget til en hybrid eller bastard, en oppsamling av fag som ikke passer inn andre steder, i stedet for et sammenbindende redskapsfag.
Safta har rent ut
– Det har ført til at mye av safta i pedagogikkfaget har rent ut, sa han.
– Vi står igjen med mye instrumentalisme. De som har lest filosofen Hans Skjervheim har kanskje ikke fått med seg at han skriver at vi trenger instrumentalisme også. Men ikke for mye, understreket Haug.
Han la til at pedagogikkfagets rolle som sammenbindende fag er vanskelig.
– På sett og vis er det aldri blitt gjort klart hva den sammenbindende rollen innebærer. Faget har ikke legitimitet til å få den rollen. Man har heller ikke grepet muligheten til å gjøre pedagogikkfaget til limet i lærerutdanningen, sa han.
Haug synes det er vanskelig å vite hvordan man ser for seg fagfeltet framover.
– Pedagogikkfagets hovedutfordring er dets legitimitet og rykte. Pedagogikkfaget hadde en tid ikke mye å tilby. Det gjaldt særlig rett etter 1970- tallet. Da ble læreryrket og profesjonsutøvelsen definert ut, sa han.
Statssekretær mangler tillit til faget
– I Kunnskapsdepartementet og i Utdanningsdirektoratet er det nærmest opplest og vedtatt at pedagogikkfaget ikke har mye å tilby. De rådspør andre, sa Haug og fortsatte:
– Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier rett ut at han ikke har tillit til pedagogikkfaget. Det sitatet tok jeg med i en kronikk og jeg har ikke fått protester, sa Haug.
– Jeg reagerer på at Kunnskapsdepartementet gjennomfører en så stor reform som dette, uten å skrive om eller argumentere rundt pedagogikkfagets plass i lærerutdanningen, sa Haug.
Han viste blant annet til filosof Harald Grimen, som har skrevet om evidensbasert profesjonsutøvelse.
Et annet poeng Haug tok opp er at han mener pedagogikkfaget har strevd fordi det mangler institusjoner som kan ivareta faget i lærerutdanningene.
– Pedagogikkseksjonene forsvant sent på 1970- tallet. Etter det har vi ikke samlet sett klart å skape et miljø og en møteplass der faget drøftes. I stedet har vi fått en strid og ingen er opptatt av grunnskolen lenger, hevdet Haug.
– I Danmark har faget blitt så abstrakt og teoretisk at ingen gidder å lese det lenger, sa professoren.
– Kanskje er dette et uttrykk for individualiseringen i samfunnet. Det har åpnet for ulike særinteresser.
Frykter for spesialpedagogikken
– Vi har også hatt en spesialpedagogisk videreutdanning siden 1961. Det har gitt skolen et løft for denne delen av faget. I den nye lærerutdanningen kan man bare ta 30 studiepoeng i spesialpedagogikk. Det å legge opp til at man først må ta mastergrad og deretter ett og halvt år i tillegg for å bli spesialpedagog er dumt, hevder Haug.
Det som er interessant nå er at man forhandler om de ideologiske prinsippene. I loven som kom i 1975 het det at spesialpedagoger skulle ha undervisningskompetanse. Det kan det bli slutt på. Dette er langt alvorligere enn at Høgskulen i Volda kan komme til å miste retten til å gi mastergradsutdanninger, sa Haug.
- Pedagogikkfaget i moderne tid burde være en nær allianse i lærerutdanningen. Men nå er de felles interessene ikke så klare lenger. Lærerutdanningen skulle handle om fag, sosial rettferdighet og likestilling. Dette er ikke så selvsagt lenger. Politikken handler nå om helt andre ting.
- Pedagogikkfaget er heller ikke lenger en sentral sak for lærerorganisasjonene. De har forlatt oss. Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes omtalte pedagogene som «mumling i skjegget». Men så var han også en Høyre-mann i skolepolitikken, hevdet Haug.
