Offentlig ansatte får «privat» AFP-ordning

Etter lange, nattlige forhandlinger er det enighet om en ny offentlig tjenestepensjonsordning for offentlig sektor. Sent fredag kveld var forhandlingene i innspurten, og i løpet av natten og morgentimene kom partene helt i mål. Enigheten blir presentert på en pressekonferanse lørdag klokken 13.

– Vi opplever at vi blir imøtekommet, og det er et godt forhandlingsklima, så vi er optimistiske til at det skal være en løsning på fredag, sa Fagforbundets leder Mette Nord til NTB tidligere i uka.

• Unio om ny tjenestepensjon: – De yngre generasjonene har mulighet til å kompensere for den såkalte levealdersjusteringen raskere

Etter det NTB erfarer, innebærer den nye avtalen at ansatte i offentlig sektor får en AFP-ordning etter mønster av den som er i privat sektor. I det offentlige i dag er AFP-ordningen en ren tidligpensjonsordning for dem som må gå av tidlig, og de ansatte kan ikke som i privat sektor både ta ut AFP og jobbe ved siden av fra 62 år. Nå skal også offentlig ansatte få den muligheten, og AFP-utbetalingene vil bli et livsvarig påslag til folketrygden. I tillegg er det sikret en såkalt betinget tjenestepensjon i bakhånd. Den vil gi rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP,  noe som var et av arbeidstakerorganisasjonenes viktigste krav inn i forhandlingene.

Arbeidstakerorganisasjonene skal imidlertid ikke ha kommet helt i mål med kravet om egne sliter-tillegg for dem som ikke makter å stå lenge i jobb. Etter det NTB kjenner til, innebærer avtalen kun sliter-tillegg for ansatte født mellom 1963 og 1970. For senere kull finnes ingen slike tillegg, slik at det vil være svært ulønnsomt å gå av tidlig. Dette skal være organisasjonenes største nederlag i forhandlingene.

Spørsmålet om nye regler for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere, er bare delvis løst og skyves til en egen prosess til høsten, som forutsetter enighet med partene. Avtalen skal imidlertid innebære at alle ansatte som er født før 1963, får beholde dagens ordning, og at de som har mer enn ti år igjen til særaldersgrensen skal sikres pensjonsnivået. Regjeringen har varslet at den ønsker endringer i dagens særaldersgrenser, slik at færre skal få den, og at aldersgrensene skal heves i en tilpasning til pensjonsreformen.

Partene skal heller ikke ha kommet helt i havn når det gjelder uføres alderspensjon, og også her skal det komme en egen prosess i løpet av det neste året.

• KS om ny tjenestepensjon: - En historisk avtale

Avtalen sikrer også at ansatte i offentlig sektor ikke må jobbe lenger enn dem i privat sektor for å veie opp for de såkalte levealdersjusteringene. I dag må unge ansatte i offentlig sektor jobbe 5,7 år lenger enn dagens pensjonister for å oppnå samme pensjon, mens ansatte i privat sektor må jobbe 4 år lenger. Denne forskjellen er nå nullet ut.

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

Arbeidstakerne har vært representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne i forhandlingene, mens arbeidsgiversiden har vært representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune.

Avtalen som det nå er enighet om, skal ut på uravstemning hos de ulike sammenslutningene.