Hauglie vil be Stortinget endre pensjonsregler
Partene i det statlige oppgjøret ble ikke enige om hvordan pensjonsspørsmålet skal løses. Nå vil arbeidsministeren be Stortinget endre reglene for de eldste arbeidstakerne.
Saken Anniken Hauglie (H) vil ta til Stortinget gjelder samordning mellom tjenestepensjon og den nye folketrygden for dem over 62, skriver Dagens Næringsliv.
– Vi må lage samordningsregler for dem som er 62 år, som vi går til Stortinget med. Ikke for de yngre. Men for de eldste må vi det, sier arbeidsminister Hauglie til avisen. Det finnes allerede regler for å samordne tjenestepensjon med den gamle folketrygden, men ikke den nye, og om fem år vil de første kullene som omfattes av den nye ordningen, nå pensjonsalder.
Arbeidstakerne reagerer på at Hauglie vil gå til Stortinget og mener dette er et tegn på at regjeringen ikke takler forholdet til partene.
– Jeg er sint. Det de gjør nå er med på å bygge ned en tillit som gjør det krevende fremover, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
LOs nestleder reagerer også. Han regner med å bli involvert før statsråden går til Stortinget. Han synes ikke det er tilstrekkelig å kunne uttale seg i en høringsrunde.
– Neimen, det er jo ikke det. Vi pleier å ha dialog på forhånd. Det vil jeg sterkt oppfordre statsråden til å holde fast ved, sier Tor Arne Solbakken.
Sur stemning foran meklingen i staten
Forhandlingene om ny pensjonsordning for de offentlig ansatte havarerte med et smell tirsdag. Krangelen kan fortsette i meklingen for rundt 100.000 ansatte i staten.
– Vi tar med oss kravet om streikerett på pensjon inn i meklingen, sier forhandlingsleder Pål Arnesen i YS Stat til NTB.
Fra LO Stat kommer samme budskapet: Det er uaktuelt å inngå avtale om en ny offentlig tjenestepensjon uten etterfølgende uravstemning blant medlemmene i mellomoppgjøret til neste år.
– Dersom prosessen skulle komme på sporet igjen, forventer vi at dette blir håndtert på samme måte som i 2009. Normalt er det ikke uravstemning i mellomoppgjør, men pensjon er utsatt lønn, og dette er et absolutt krav fra vår side, sier leder Tone Rønoldtangen i LO Stat.
I helgen brøt LO, Unio og YS forhandlingene med staten. Bare Akademikerne inngikk avtale. Onsdag morgen tropper de tre gjenværende hovedorganisasjonene opp hos riksmekler Nils Dalseide.
Møtet – en ren formalitet – markerer starten på meklingen i statsoppgjøret, som har frist ved midnatt 25. mai. Det første reelle meklingsmøtet er avtalt førstkommende mandag klokken 10.
Bakteppet for meklingen er sammensatt og komplisert. Det ble ikke mindre krevende av tirsdagens totale kollaps i pensjonsforhandlingene mellom de fire hovedsammenslutningene og arbeidsminister Anniken Hauglie (H).
Hennes kontante avvisning av kravet om reelle forhandlinger med konfliktrett om offentlig tjenestepensjon gjorde motparten opprørt.
– Regjeringen har kastet kortene og avsluttet prosessen med å endre offentlig tjenestepensjon. Det er sterkt beklagelig, sa LO-nestleder Tor Arne Solbakken til NTB etter møtet.
Solbakken og de andre fagforeningstoppene mener regjeringen utviser en urovekkende mistro til selve forhandlingssystemet, mens Hauglie på sin side poengterer at pensjonssystemet ikke er et tariffspørsmål.
– Skal vi klare å få til en felles ordning for de to tariffområdene stat og kommune, må spørsmålet løftes ut av tariffområdet og inn i en egen prosess, framholder hun.
Feiden om streikerett på pensjon følges av et annen konflikttema i meklingen for de statsansatte. Enigheten mellom Akademikerne og staten om økt lokal lønnsdannelse provoserer de øvrige organisasjonene kraftig.
– Denne gangen handler tariffoppgjøret om så uendelig mye mer enn penger. Det handler om en total maktforskyvning der sjefene skal få bestemme mer på bekostning av de ansatte og deres organisasjoner, skriver Rønoldtangen i sin blogg.
LOs forhandlingsleder i statsoppgjøret sier rett ut at vil bli «svært utfordrende» å unngå konflikt.
– Det er ikke kroner og øre vi er uenige om. Problemet er fordelingen av lønnspotten, poengterer hun.
Staten og Akademikerne ønsker at fordelingen i hovedsak skal skje lokalt, noe de øvrige organisasjonene motsetter seg, ikke minst fordi det åpner for at høyt utdannede spesialister vil kunne sikre seg mer av lønnspotten enn andre grupper.
– Det er i sentrale forhandlinger vi kan sikre alle en lønnsutvikling gjennom generelle tillegg. Og det er sentralt konfliktretten ligger, framholder Rønoldtangen.
Hun mener regjeringen prøver å «forrykke maktbalansen i arbeidslivet».
– Jeg tror dette er en del av et større politisk prosjekt fra denne regjeringen, sier hun. (©NTB)