I det moderne samfunnet må pensjonistene ha et talerør

Vi leser i nettutgaven av Utdanning at lederen av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, stiller seg uforstående til påstanden om at Utdanningsforbundet ikke jobber seriøst med pensjonsspørsmål.

De som starter arbeidet med å bygge en interesseorganisasjon for lærerpensjonistene, vet at Utdanningsforbundet i henhold til vedtektene skal arbeide for de yrkesaktive. Når prinsipielle saker for yrkesaktive skal behandles – innskuddbasert eller ytelsesbasert pensjon – arbeider Utdanningsforbundet selvsagt seriøst med saken.

Steffen Handal minner om at ordningen med pensjonistråd (tidligere pensjoniststyre) skal videreføres. Det skal videreføre og forsterke det politiske arbeidet knyttet til arbeidet med pensjon. Vi som leser dette, kjenner at det minner om valgpropaganda.

  • Hva gjorde Utdanningsforbundet da pensjonistene med full pensjon fikk redusert sitt tillegg for at de som ikke hadde full pensjon skulle få et større tillegg?
  • Hva gjorde Utdanningsforbundet da pensjonistene fikk øket trygdeavgift i to omganger?
  • Hva gjorde Utdanningsforbundet da pensjonsreformen røvet pensjonistene for flere hundre tusen?

 

Utdanningsforbundet har vært helt passive. Er det denne passiviteten Handal vil videreføre og forsterke?

Bjørn L. Vaaland har også tatt standpunkt mot et "Lærerpensjonistenes Landsforbund". Som medlem av pensjonistrådet vil han argumentere mot dem som vil bygge en slik organisasjon. Det rådet han er en del av, er opptatt av samme sak, sier han. Men har han innflytelse? Når fremmet rådet forslag av interesse for pensjonistene i politiske fora? Har rådet mulighet til å samarbeide med andre pensjonistorganisasjoner med sikte på samordnet framstøt?

Et råd for sentralstyret har selvsagt ingen mulighet til å heve sin røst verken politisk eller i media. Det er dette som er problemet, og det er dette pensjonistene i politiet, forsvaret, vegvesen, postvesen og andre har innsett. Disse organisasjonene fremmer sine krav og samordner dem med hverandre. Kan rådet i Utdanningsforbundet gjøre tilsvarende? Svaret gir seg selv.

I mine yrkesaktive år var jeg medlem av Norsk Lærerlag. Som pensjonist fortsatte medlemskapet uten innbetaling av kontingent – en form for æresmedlemskap? Så ble jeg medlem av Utdanningsforbundet. Det er en organisasjon som ligger mitt hjerte nær. Selv om det ikke er gratis lenger, vil jeg fortsette medlemskapet. Men jeg vil helhjertet melde meg inn i "Lærerpensjonistenes Landsforbund".

I det moderne samfunnet må vi ha et talerør for de sakene som angår oss i vår pensjonstilværelse. Ellers blir vi tapere i konkurransen. Det gjelder bl.a. omsorgen for dem som blir eldre og kampen om budsjettmidlene. Det kan ikke overlates til et råd for sentralstyret på fem personer på deltid uten direkte innflytelse. Vi har behov for en organisasjon som kan fronte våre saker så det merkes innad i organisasjonen og utad i media, og vi må kunne samarbeide med pensjonistorganisasjoner fra andre yrker. 

Jeg beklager at det ligger i luften en motvilje fra Utdanningsforbundet mot "Lærerpensjonistenes Landsforbund". Jeg ønsker dem som bruker sin tid og sine krefter på arbeidet med å bygge organisasjonen lykke til i fortsettelsen.

Powered by Labrador CMS