Pensjonsreformen enda en gang

Jeg har tidligere ved flere innlegg pekt på den urettferdige og uverdige reguleringen av pensjonene som indekseringen medfører. Et årlig fradrag på 0,75 % i pensjonen fører til at vanlige pensjonister får et inntektstap på rundt 840.000 kroner i løpet av en 20-årsperiode. Pensjonistene får ikke ta del i den velstandsutviklingen som yrkesaktive har.

Jens Stoltenberg skriver i boka «Mitt Liv» som kom i 2016 (s. 270) at staten sparer flere titalls milliarder kroner årlig ved pensjonsreformen. Dette synes han er rettferdig. Han hadde gleden av å være regjeringssjef da reformen ble vedtatt av Stortinget. De yrkesaktive kan nå både få pensjon fra 62 år og stå i arbeid og få full lønn. Disse klager ikke på velstandsutviklingen. Vi som var pensjonister allerede i 2011, hadde ingen jobb å gå tilbake til. Kanskje vi er med på å finansiere pensjonsutbetalingene til yrkesaktive?

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at indekseringen kan fjernes og erstattes av en økning i folketrygdavgiften på 0,1 % og arbeidsgiveravgiften på 0,2 %. Vi skal huske at en liten utgift for 2,4 millioner arbeidstaker og arbeidsgivere, gir en enorm inntekt til erstatning for ranet fra 700.000 pensjonister. Det føles mer logisk at man betaler inn til sin egen pensjon i yrkesaktiv alder og det føles forutsigbart. Dessuten: Det er ikke de eldre i dag som blir så gamle at «pensjonskaka» ikke er stor nok. Det er de som er unge i dag, som får lang pensjonsperiode.

Hvilket parti skal vi stemme på til høsten? Politisk påtrykk kan være eneste mulighet ved høstens valg. Men hvilket parti skal vi stemme på? Fremskrittspartiet har vist at de er gått bort fra sine løfter og nevner ikke indekseringen lenger. De er ikke til å stole på. Alle de andre partiene gjør heller ikke noe.

Hans Marschäuser i sentralt pensjonistråd i Utdanningsforbundet skriver i Utdanning nr. 5/17 at vi er mange og må stå sammen ved valget. Hva mener han vi skal stå sammen om? Hvilket parti vil han peke ut som det beste?

Indekseringen er en fornærmelse mot hele folket og pensjonistene spesielt. Det eneste alternativet jeg ser for meg er å sitte hjemme valgdagen. Men før valget bør vi stille spørsmål til toppolitikerne hvorfor pensjonistene ikke bør ha sin del av velstandsutviklingen. Det neste spørsmålet bør være om de vil fase ut indekseringen og øke avgiften til folketrygden med 0,1 %.

Mitt råd til pensjonistrådet er at det nedsettes en tenkegruppe som kan gi råd til medlemmene og veiledning om press mot politikerne – de må vekkes.