En uravstemning hvor 8 av 10 ikke deltar, er ikke demokratisk

Uravstemningsresultatet om offentlig tjenestepensjon er klart. I Utdanningsforbundet har et stort flertall av de som stemte, sagt seg enig i forbundsstyrets og de øvrige arbeidstakerorganisasjonenes anbefaling om å si ja til avtalen.

Dette viktige pensjonsspørsmålet har dermed funnet sin løsning, og vi kan gå videre i arbeidslivet vårt vel uvitende om vi har en god pensjon å se fram til. For vet egentlig medlemmene noe mer om tjenestepensjon som er så komplisert og vanskelig? 

Uravstemningen var en gyllen mulighet vi hadde til å opplyse medlemmene om hva som ligger i pensjonsbestemmelsene. Mange har også prøvd å sette seg inn i de mange ordningene og forsøkt å gjøre seg opp en ærlig mening om hva som er det beste valget. Men det store flertallet klarte ikke det. De valgte å legge vekk stemmeknappen, og de lot hele spørsmålet ligge ubesvart. Dette er et veldig stort problem for oss – et demokratisk problem. Det gjør oss til en svakere forhandlingsmotpart. Kraften i uravstemning som mekanisme taper verdi når svært få bryr seg eller har kunnskaper nok til å delta. 

Hvordan dette kunne skje, at det bare var 20 prosent som klarte å bestemme seg, bør bli en viktig sak for oss framover. Jeg mener forbundsledelsen bør ta sitt ansvar her. Det er de som har det øverste ansvaret for å legge til rette for opplyst debatt før slike avstemninger. 

I pensjonssaken har debatten vært vanskelig tilgjengelig. Det har vært mulig å finne en frisk diskusjon blant de interesserte i sosiale medier, og på dårlig besøkte medlemsmøter og i klubber. Men det store flertallet av medlemmene har ikke fått ta del i dette ordskiftet. All ære til opposisjonen; Forsvar offentlig tjenestepensjon og andre gjorde så godt de kunne med de små ressursene de hadde. Honnør også til informasjonsmateriellet forbundsledelsen gjorde tilgjengelig for tillitsvalgte i lavere ledd. Med dette i hånd har mange lokale tillitsvalgte gjort så godt de har evnet med å få belyst det hele. 

Forbundsledelsen bør ta et todelt ansvar i forbindelse med en uravstemning. De skal, som de gjorde, anbefale hva de mener er best. Men samtidig må de sørge for at dette grunnlaget blir debattert på en slik måte at flest mulig engasjerer seg og setter seg inn i spørsmålet. Da må møter holdes og debatter arrangeres. Alt dette må også gjøres tilgjengelig – strømmes på nett – hva som helst.  Motstand må holdes fram og ikke knebles. Vi kan ikke forvente at NRK arrangerer en debatt for oss, selv om saken sett fra vår side er viktig nok. Vi må sørge for slikt selv. 

Det er tradisjon for uravstemninger. Tidligere sendte forbundsledelsen ut et uravstemningsdokument i konvolutt med frimerke når et tariffoppgjør skulle avgjøres. Tanken var vel at medlemmene i ro og mak leste og gjorde seg opp en mening. Nå er riktignok konvolutten byttet ut med en lenke på nett, men prinsippet er det samme. Jeg vil hevde at i viktige spørsmål er ikke denne måten å gjøre det på demokratisk nok, fordi den ikke gir plass til motstemmer. Og når meninger ikke brytes mot hverandre, vokser det ikke fram særlig mye engasjement. Da blir ikke medlemmene heller opplyst, slik vi ønsker. 

Jeg håper forbundet diskuterer hvordan dette kunne skje – en latterlig lav valgdeltakelse om et utrolig viktig spørsmål. Neste år er det landsmøte; der bør det komme noen gode svar.   

• Bjørn Atle Årbog er lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Nittedal.