Forsvar den solidariske offentlige tjenestepensjonen

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

 18. desember kom den blå-blå regjeringen med sitt forslag til ny offentlig tjenestepensjon (OfTP). Forslaget bryter både med det som stortinget vedtok i pensjonsforliket i 2005 og med den avtalen som ble gjort med fagbevegelsen i offentlig sektor i 2009. Nedenfor ser du et eksempel fra departementets egen rapport på hvilke endringer deres forslag vil føre til.

Figuren viser: Livsvarig pensjon, evaluert ved 70 år, i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre

Dette eksemplet viser hvor stor prosent av sluttlønnen pensjonen ved 70 år utgjør for en person som har hatt hele sitt arbeidsliv i offentlig sektor – derav 35 år før 62. Personen har hele livet hatt en årlig lønn på 6 G (G=grunnbeløpet i folketrygden), altså cirka 540.400 kroner.  Samme lønn hele livet er mildt sagt ikke vanlig, og gir et for positivt bilde av ny pensjon sammenliknet med dagens, det kommer jeg tilbake til. De har også sett bort fra levealdersjustering, noe som gjør at tallene for både dagens og ny ordning blir mye for høye.

Du trenger ikke akkurat være pensjonsekspert for å se at dette innebærer en dramatisk endring av den offentlige tjenestepensjonen. Nå skal det bli slutt på en god pensjon for de slitne som trenger å gå av tidlig. Til gjengjeld skal de som er friske (og rike) få så det monner, ja gjerne mer enn det de hadde i lønn.

Brøt forhandlingene om offentlig tjenestepensjon sammen i 2009?

I Klassekampen 1.2.2016 leser jeg en NTB-melding der det blir påstått at pensjonsreformen bare ble delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene brøt sammen i 2009. Brøt sammen? Forhandlingene brøt ikke sammen, men regjeringa fikk ikke det resultatet de hadde ønsket. Det var fagbevegelsen som vant fram med sine krav, mot regjeringen sitt ønske om noe helt annet. Faktum er at vi fikk en offentlig tjenestepensjon som var helt i tråd med pensjonsforliket Stortinget inngikk i 2005, der det står:

«Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.»

Alt dette er på plass i den tjenestepensjonen vi nå har. Men det regjeringa prøver, er å få til en offentlig tjenestepensjon som helt bryter med Stortingets forutsetning under pensjonsforliket. Hvor er det blitt av de to tredjedelene av sluttlønn som Stortingsvedtaket forutsetter? Det forslaget som regjeringen Stoltenberg ønsket å få gjennom i 2009, var for øvrig ganske likt det regjeringa kommer med nå, og også helt i motstrid til stortingsvedtaket.

Hovedorganisasjonene er skremmende positive til forslaget fra regjeringen

Det ser ut til at samtlige hovedorganisasjoner er ganske positive til regjeringas forslag som utgangspunkt for en endring av den offentlige tjenestepensjonen. Det kan være en taktisk posisjon, virker jo ikke akkurat til å mobilisere medlemmene til kamp mot dette usolidariske forslaget!

Verre er det at de er veldig for å komme raskt i gang med forhandlingene, som det står i TB-meldingen: «I år har imidlertid de store arbeidstakerorganisasjonene tro på at tiden er moden for å restarte forhandlingene.» YS-kommune-leder Kollerud tror videre at det er elementer i forslaget som kan avklares i årets oppgjør.

Tiden er ikke moden for nye forhandlinger

Regjeringa vil rasere vår tidligpensjonsordning. Samtidig er det flere og flere i privat sektor som ser at den AFP-ordningen de har fått, ikke er til å leve med. I 2017 skal AFP-ordningen i privat sektor etter avtale evalueres. Mye tyder på at LO-kongressen neste år vil kreve en ny ordning i privat sektor for de som må gå av tidlig. Et slikt forslag fikk nesten flertall på kongressen i 2013.

Da er det svært uklokt av oss å være med på vedtak som raserer vår AFP og vår solidariske ordning. Både av hensyn til oss sjøl og i solidaritet med privat sektor bør vi kjempe med nebb og klør for vår gode offentlige tjenestepensjon. Tiden er på ingen måte moden for å rasere den. Noe sånt vil jeg helst slippe å høre fra våre ledere.

Ledelsen i Utdanningsforbundet feilvurderte totalt medlemmenes holdninger under kampen om arbeidstidsavtalen. Gjør ikke det samme en gang til.

Her er mine hovedinnvendinger til forslaget om ny OfTP:

• Forslaget er usolidarisk og flytter pensjon fra de slitne og fattige til de rike og friske, kort sagt en omvendt Robin-Hood-politikk.
• Den gjør slutt på den gunstige tidligpensjonen – offentlig AFP: Den offentlige AFP-ordningen betyr, som eksemplet over illustrerer, at pensjonen fra 67 blir den samme uansett når en velger å slutte før 67. I det nye forslaget gir tidlig avgang dramatisk lavere pensjon livet ut.
• Den svekker pensjonen til kvinnene, som allerede har lavere pensjon enn menn: Dagens OfTP gir samme pensjon uansett hvor mange år en har jobbet, bare en har nådd minstegrensen på 30 år. I det nye forslaget øker (eller minker) pensjonen omtrent proporsjonalt med antall år i arbeid. Og kvinner har vanligvis færre år i arbeid enn menn. Videre så gir dagens OfTP en særlig gunstig pensjon for de som har jobbet mye deltid. Denne fordelen forsvinner i det nye forslaget. 
• Alt tyder på at uføre sin alderspensjon blir dårligere: Rapporten tar opp spørsmålet og argumenterer sterkt for at uføre må ha dårligere alderspensjon enn andre. Men de vil vente med konkret utforming til de andre elementene er på plass.
• For dem med særaldersgrenser har de ingen løsning: Problemet for disse er jo at de hverken har mulighet for å tjene opp pensjon i like mange år som andre, eller reell mulighet til å kompensere for levealdersjusteringa.
• I tillegg bruker forslaget idealpensjonister som ser ut til å komme bedre ut med den nye pensjonen enn det som gjelder for de fleste.
• Nesten alle eksemplene viser pensjonister som tjener det samme hele livet: For slike pensjonister gir det nye systemet bedre pensjon enn reelle folk som har ulik lønn gjennom livet, og vanligvis høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn.
• Alle eksemplene de viser er uten levealdersjustering: Dermed ser pensjonene både i dagens og nytt system mye bedre ut enn det de vil være.

Regjeringa mener vi må ha ny OfTP av tre grunner (Rapporten side 12-14):

• Pkt 2.3.3 Svake arbeidsinsentiver i dagens ordning: Det de kaller arbeidsinsentiver er at pensjonen skal øke mye hvis en «velger» å gå av seinere, og – som vist over – bli svært dårlig hvis en går av tidlig. De ser helt bort fra at mange ikke har et «valg»!
• Pkt 2.3.4 Hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor: De påstår at pensjonssystemet, særlig offentlig AFP, må endres for at det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor. Men det meste av mobilitetshindrene er resultat av politiske vedtak, og kunne vært ordnet ved endringer innafor de nåværende pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Dessuten: Privat AFP er en katastrofe for de mest lavlønte. Hvorfor ikke endre den?
• Pkt 2.3.5 Dårlig pensjonsordning for yngre årskull

Argumentene er her at offentlig AFP er dårlig (noe som er helt feil) og at det er noe vanskeligere å kompensere for økt levealdersjustering for de med dagens OfTP enn i privat sektor. Dette er sant, men skyldes langt på vei valg som ble gjort av staten i 2010 mot fagbevegelsens vilje.

• Gunnar Rutle er medlem av Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår i Utdanningsforbundet.