Om Arbeiderpartiets pensjonsforslag

Vi som ble eller var pensjonister fra 2011, skulle i utgangspunktet få samme regulering av pensjonene som de yrkesaktive, men pensjonen ble redusert med 0,75 %, som utgjorde et fradrag på ca. 3000,- pr. år. Det er dette som kalles indekseringen i pensjonsreformen.

I 2012 skjedde det samme. Det året ble pensjonen derved 6000 kroner lavere enn den ville blitt uten de årlige fradragene på 0,75 %. Hvis dette regnestykket føres videre, får pensjonistene en reduksjon på kroner 21 000 i 2017. Hvis vi legger sammen de årlige tapene gjennom 7 år, blir summen 104 000 kroner. Disse tallene er eksempler, og de er noenlunde relevante.

Kjøpekraften er kraftig redusert for pensjonistene gjennom de siste 7 årene. Ved hver regulering pr. 1. mai har pensjonistene fått et tillegg som ikke dekker prisstigningen. Prisstigningen ble for 2017 beregnet til 1,9 %. De yrkesaktive fikk et tillegg på 2,4 % og fikk på den måten økt sin kjøpekraft med 0,5 %. Pensjonistene fikk et tillegg på 0,38 %. Når en trekker fra prisstigningen, blir kjøpekraften redusert med 1,52 %.

Slik har det vært siden 2011. Tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, skrev i sin bok «Mitt liv» høsten 2016 at pensjonsreformen sparer staten for utgifter for flere titalls milliarder årlig. Det er fasiten på ovenstående.

Jonas Gahr Støre presenterer et alternativ til indekseringen på 0,75 %. I teorien vil dette alternativet vil være bedre enn dagens ordning, men ikke godt nok. Det er en annen utgave av indeksering. Hvis prisstigningen et år er 1,5 % og lønnsstigningen 2,5 %, vil de yrkesaktive får en realvekst på 1 %. Pensjonene vil da stige 2 % - snittet mellom lønnsstigning og prisstigning. Pensjonistene får altså 0,5 % realvekst.

Det mest rettferdige alternativet er at indekseringen på 0,75 % tas helt bort og pensjonene reguleres i takt med lønnsutviklingen. Dette koster staten noen ekstra kroner, men inntektene til staten kan økes med et tillegg på 0,1 % på folketrygdavgiften og arbeidsgiveravgiften. 0,1 % er en liten økonomisk belastning på 2,4 millioner arbeidstakere i 40 år i forhold til 0,75 % for 700.000 pensjonister i 20 år. 0,1 % ekstra trygdeavgift vil belaste de yrkesaktive med mellom 35 og 40 kroner pr. måned.

Dette sikrer en framtidig god pensjon. Det er meningsfullt å betale inn til egen trygg pensjon. Denne modellen bør de politiske partiene utfordre Arbeiderpartiet på. Pensjon er en forsikring for framtiden. I pensjonsperioden av livet skal en kunne realisere drømmene om en frihet til å kunne oppleve deler av verden utenfor egen stuedør. Det er meningsløst at det skal oppfattes som en belastning på de yrkesaktive at menneskene lever lenger. Det må ryddes opp nå. Det stadige «gnålet» om urettferdige pensjonsordninger må opphøre. De yrkesaktive må ta inn over seg at de ikke betaler pensjonene til dagens pensjonister. Det har pensjonistene betalt selv i yrkesaktiv periode i livet slik de yrkesaktive betaler for sin pensjon i dag. Problemet er at politikerne har «lånt» innskuddene våre til andre formål. Så reduserer de tilbakebetalingen. Dette kalles korrupsjon.

Dessuten: Hvorfor skal vi ha forskjellsbehandling? Dette handler ikke bare om økonomi. Det handler også om å bli oppfattet som likeverdige mennesker. Eller er ikke pensjonistene likeverdige – er de en belastning?

Sandnes, 2. juli 2017

Per Lygre