Før medlemsdemokratiet avgjør skjebnen til det nye pensjonssystemet bør flere spørsmål besvares, skriver fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, Hans Lieng. Arkivfoto: Utdanning
«Pensjonsavtalen som er inngått er god pensjon for de få»
Pensjonsavtalen partene ble enig om i offentlig sektor, gir grunn til bekymring. En pensjonsavtale for våre pedagoger burde være best for flertallet. Avtalen som er inngått, er god pensjon for de få.
Pensjonsavtalen partene ble enig om i offentlig sektor, gir grunn til bekymring. Omtrent halvparten av adjunktene og lektorene tar ut pensjon helt eller delvis før de fyller 67 år. Få lærere i barnehagen står i jobb etter fylte 60. En pensjonsavtale for våre pedagoger burde være best for flertallet. Avtalen som er inngått, er god pensjon for de få.
I offentlig sektor ble det forhandlet for 800.000 ansatte. 80 prosent av disse er fagorganisert. Forhandlingsretten om AFP er like sterk som i privat sektor. Til tross for dette ble resultatet en ny ordning som i liten grad samsvarer med dagens avgangsmønster. Hvor reelle var forhandlingene når eneste alternativ var å fortsette med dagens ordning?
Tvilen blir ikke mindre når partene i privat sektor klarte å bli enig om et «slitertillegg» som gir en halv million ekstra i pensjon for de som går av tidlig. Alternativet her var streik, dersom arbeidstakersiden ikke sa seg fornøyd med den avtalefestede pensjonen (AFP).
Unge yrkesaktive må jobbe lenger og lenger for å oppnå samme nivå på pensjonen som dagens pensjonister. Omlegging av pensjonssystemet skulle bremse effekten av denne levealderjusteringen. Men var det nødvendig fjerne muligheten til å gå av med verdighet på 62-63 år, for at 70-åringer skal få pensjoner på nesten samme nivå som lønna? Forhandlingsresultatet i offentlig sektor er solidarisk med de som har greie arbeidsgivere, overkommelige arbeidsoppgaver og helse til å jobbe lenge.
For de andre, og dem er det mange av, er forslaget som nå legges fram for uravstemning usolidarisk.
Før medlemsdemokratiet avgjør skjebnen til det nye pensjonssystemet' bør flere spørsmål besvares. Dersom pensjonsordningen forkastes, betyr det virkelig at det ikke blir mulig å ta opp forhandlingene igjen? Hva skjer egentlig med særaldersgrensene når det innføres et sparesystem hvor det lønner seg å arbeide svært lenge?
Hva skal gjøres for å hindre at kvinner med mye deltid blir taperne? Hvordan skal arbeidslivet endres slik at flere kan stå lenger i arbeid og oppnå anstendige pensjoner? Eller er det slik at det forventes at manglende tidligpensjon skal tvinge ansatte i offentlig sektor til å «ta seg sammen» og stå lenger i jobb?
- Hans Lieng er fylkesleder for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.
Pensjonsavtalen partene ble enig om i offentlig sektor gir grunn til bekymring. Omtrent halvparten av adjunktene og lektorene tar ut pensjon helt eller delvis før de fyller 67 år. Få lærere i barnehagen står i jobb etter fylte 60. En pensjonsavtale for våre pedagoger burde være best for flertallet. Avtalen som er inngått er god pensjon for de få.
I offentlig sektor ble det forhandlet for 800 000 ansatte. 80 prosent av disse er fagorganisert. Forhandlingsretten om AFP er like sterk som i privat sektor. Til tross for dette ble resultatet en ny ordning som i liten grad samsvarer med dagens avgangsmønster. Hvor reell var forhandlingene når eneste alternativ var å fortsette med dagens ordning? Tvilen blir ikke mindre når partene i privat sektor klarte å bli enig om et «slitertillegg» som gir en halv million ekstra i pensjon for de som går av tidlig. Alternativet her var streik, dersom arbeidstakersiden ikke sa seg fornøyd med den avtalefestede pensjonen (AFP).
Unge yrkesaktive må jobbe lenger og lenger for å oppnå samme nivå på pensjonen som dagens pensjonister. Omlegging av pensjonssystemet skulle bremse effekten av denne levealderjusteringen. Men var det nødvendig fjerne muligheten til å gå av med verdighet på 62-63 år, for at 70-åringer skal få pensjoner på nesten samme nivå som lønna? Forhandlingsresultatet i offentlig sektor er solidarisk med de som har greie arbeidsgivere, overkommelige arbeidsoppgaver og helse til å jobbe lenge. For de andre, og dem er det mange av, er forslaget som nå legges fram for uravstemning usolidarisk.
Før medlemsdemokratiet avgjør skjebnen til det nye pensjonssystemet bør flere spørsmål besvares. Dersom pensjonsordningen forkastes, betyr det virkelig at det ikke blir mulig å ta opp forhandlingene igjen? Hva skjer egentlig med særaldersgrensene når det innføres et sparesystem hvor det lønner seg å arbeide svært lenge? Hva skal gjøres for å hindre at kvinner med mye deltid blir taperne? Hvordan skal arbeidslivet endres slik at flere kan stå lenger i arbeid og oppnå anstendige pensjoner? Eller er det slik at det forventes at manglende tidligpensjon skal tvinge ansatte i offentlig sektor til å «ta seg sammen» og stå lenger i jobb?
Hans Lieng er fylkesleder for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
