Er det egentlig plass for pensjonistene i Utdanningsforbundet?

Vi har forståelse for, og finner det naturlig, at medlemmer og tillitsvalgte ikke reiste utenlands under pandemien. Men nå viser det seg at det ikke er det som grunnen til at norske pensjonister ikke får delta. Pensjonisttreffet er for sosialt og for lite faglig. Utdanningsforbundet kan ikke forsvare å bruke kontingentmidler på dette, skriver sekretariatssjefen. (se faksimile nederst i innlegget).

Hvem har bestemt det, og er sentralt pensjonistråd rådspurt. Eller er det slik at deres mening ikke har betydning?

Vi har ikke sett invitasjonen og vet ikke hvem den var stilet til, men vi regner med at den var beregnet på norske lærerpensjonister som er medlemmer i Utdanningsforbundet. At sentralleddet sensurerer/stopper en invitasjon fordi de ikke liker innholdet, finner vi svært betenkelig.

Vi antar at medlemmer er i stand til å vurdere sjøl om de vil delta og eventuelt betale det det koster.

Har det og blitt slik at alle invitasjoner skal godkjennes sentralt, eller er det bare de som tilfeldigvis blir sendt til Utdanningsforbundet sentralt.

Og gjelder dette alle medlemsgrupper, eller er det bare oss pensjonistmedlemmer?

Hvor mye av våre godt og vel 20 millioner i pensjonist- kontingentkroner går med til pensjonisttreffet? Hvilke andre utgifter og oppgaver har Utdanningsforbundet med oss pensjonister?

De fleste som søker og får plass på pensjonisttreffet har sannsynligvis vært medlemmer og betalt sin kontingent i 30 - 40 år. En kan heller ikke utelukke at noen også har hatt tillitsverv i organisasjonen.

Hvilke faglige poster på programmet som savnes skulle vi gjerne visst. Å møte «likesinnede» fra andre land og utveksle erfaringer gir faglig utbytte. Det trenger ikke nødvendigvis skje gjennom forelesninger og gruppearbeid.

I vårt lokallag har vi hatt besøk av forfattere, lokalhistoriker, vi har vært på utflukter, museumsbesøk m.m. Etter sekretariatssjefens innlegg i nr. 8 av Utdanning kan tydeligvis ikke alt dette forsvares. Vi vil gjerne ha en oversikt over hvilke aktiviteter som faglig kan forsvares før vi går videre med høstplanleggingen og vet hva vi kan bruke kontingentmidler på.

Om vi går videre med planlegging, er plutselig blitt mer usikkert. Hvis dette skal bli framtidig «saksbehandling» av pensjonistsaker, motiverer det lite til fortsatt arbeid på vårt nivå. Vi forventer at sentralleddet raskt orienterer om hvordan saker som i hoved sak angår pensjonistmedlemmer skal behandles.