PISA: Over snittet på alle fagområder

Aller best gjør de norske elevene det i lesing. 15-åringene i Norge har gått ett år lenger på skole enn jevnaldringene i mange av de landene vi sammenligner oss med.

– Burde ikke ett år mer med læring ha gitt større utslag på resultatene?

– Jo, det burde det. De første som begynte på skolen som seksåringer, hadde ikke noe læringsmål det første året. Det fikk de først med Kunnskapsløftet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Utdanning.

– Men disse 15-åringene har jo hatt undervisning under Kunnskapsløftet. Så skulle de ikke ha skåret langt bedre enn sine jevnaldrende i andre land, som har gått på skole ett år mindre?

– Vi skårer for første gang høyere enn gjennomsnittet i OECD og bedre enn mange av våre naboland. Vi er på riktig vei, men vi skal ikke si at nå er vi ferdige med å videreutvikle den norske skolen.

Guttene ligger bak

Andelen gode lesere øker, men andelen svake lesere er konstant. 21 prosent av guttene leser på et lavt nivå.

– Hva bør en gjøre for å heve de på lavt nivå?

– Her også gjelder tidlig innsats. En gutt som har kommet helt til 5. klasse uten at noen har fått med seg at han er en dårlig leser, har veldig dårlig utgangspunkt. Vi vet at dess tidligere vi fanger opp dem som sliter med lesing, dess tidligere kan vi sette inn tiltak og snu trenden, sier Isaksen.

– Er det de svake leserne som faller fra i videregående?

– Det vi vet, er at det er en sammenheng mellom de som går ut fra ungdomsskolen og de som faller fra i videregående. Så å sikre at flere leser på et høyere nivå er viktig, sier Isaksen.

Mindre uro

Forsker Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo presenterte PISA-tallene.

– I 2003 sa 41 prosent av elevene som var med i PISA-undersøkelsen at det var for mye bråk og uro i klassene. I fjor var det tallet nede på 25 prosent. Det virker som det jevnt over er mer ro i skolen, sier Kjærnsli.

I Finland sier 38 prosent av elevene at det er bråk og uro i klassen. I de øvrige nordiske landene er det fra 31 til 38 prosent som sier det samme. Norge har dermed de klasserommene med minst bråk og uro.

Liten forskjell mellom skoler

Tallene fra PISA tyder på at det er liten variasjon fra skole til skole.

– Det kan virke som om elevene får den samme opplæringen uavhengig av hvilken skole de går på. Det har også mindre å si hvilken bakgrunn du har. Til og med minoritetselever som er født i Norge, presterer omtrent på gjennomsnittet i OECD i lesing, sier Kjærnsli.

Kunnskapsministeren la stor vekt på lærere og skoleledere i forbindelse med fremleggingen av PISA-resultatene i dag.

– For elever med minoritetsbakgrunn er skolen det viktigste integreringsverktøyet vi har. Jobben gjøres hver dag ute i den norske skolen, og lærere og skoleledere fortjener en velfortjent klapp på skulderen for den jobben de gjør, sier Torbjørn Røe Isaksen.