Senterpartiet og SV vil ikke at norske elever skal delta i PISA

– Det brukes enormt mye tid på å forberede elevene på disse testen og gjennomføre dem. Tiden og ressursene som brukes på dette kunne ha vært benyttet på en mye mer nyttig måte, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet.

Hun mener resultatene fra PISA blir brukt for hardt politisk til å måle resultater i den norske skolen. I dag ble resultatet av fjorårets tester lagt frem.

– Den viktigste kunnskapen er det lærerne som sitter på. Vi må ha tillit til at de testene lærerne legger opp til er gode nok. I tillegg er det vel så viktig hvordan elevene har det på skolen. Trivsel, motivasjon og mestring er vel så viktige for å få en god skole, sier Strand.

– Kunnskapsministeren innrømmer at PISA ikke gir et helhetlig bilde, men vil samtidig fundere endringer på «manglende resultater» i Pisa. Senterpartiet mener dette er unødvendig testing som ikke gir et godt bilde av hva elevene lærer eller lærerne presterer

– Senterpartiet frykter mer kartlegging, rapportering og overstyring av skolen. Dette er usunt.

– Vi ser at andelen som har fritak fra prøvene har økt i 2018, som også viser hvor tøff situasjon elever og klasser blir satt i, og gir i verste fall mindre tid til oppfølging av elevene som har behov og mer tid til de som skal ta PISA-testen, sier Marit Knutsdatter Strand.

Leser ikke godt nok

SV-leder Audun Lysbakken mener at PISA-tallene sier lite om kvaliteten på norsk skole, og har stort sett vært stabile tidlig på 2000-tallet.

– Høyre har latt PISA styre norsk skoledebatt i snart 20 år, og dagens resultat illustrerer godt hvorfor det er et villspor. Men, hadde Høyre vært i opposisjon ville de trolig dømt norsk skole nord og ned i dag.

– Det vi allerede vet er at mange norske barn ikke lærer å lese godt nok og at gutter er overrepresentert blant dem. I stedet for lettvinte garantier om PISA-tall slik Solberg ga i 2009, trenger vi en mer praktisk og variert skoledag, med nok kvalifiserte lærere til å følge opp hver enkelt elev.

– PISA-testene har ført til en uheldig ensretting av norsk skole, derfor bør ikke norske elever delta i PISA sier Audun Lysbakken.

Ikke hele historien

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og nestleder i Utdanningskomiteen Torstein Tvedt Solberg, mener at PISA aldri har fortalt hele historien om norsk skole.

– Høyre har tradisjon for å bruke store ord når PISA presenteres, dagens tall viser at det ikke er grunnlag for verken jubel eller sjokk, men at det er behov for større satsing på tidlig innsats, en mer praktisk skole og flere kvalifiserte lærere, sier Tvedt Solberg.

– Nå håper jeg Høyre har lært. I 2009 sa Erna Solberg at hun garanterte at norsk skole ville score høyere i internasjonale tester hvis Høyre fikk regjeringsmakt, som hun kanskje angrer på i dag.

Ingen norske skolemedaljer

Han peker på at da Norge startet å være med i PISA tidlig på 2000-tallet, sa Kristin Clemet at «dette er skuffende, nesten som å komme hjem fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje».

– Høyre har lenge pisket opp en uro for egen politisk vinning, og snakket om at «målet må være at Norge innen ti år skal kunne hamle opp med Finland og matche de beste landene i PISA-undersøkelsen.» Høyres politikere må slutte å gi garantier de ikke kan holde, og huske at det er viktig å bruke resultatene med varsomhet for å hindre at de blir overtolket, brukt feil og skaper unødvendig uro. PISA er ikke dommen over norsk skole, men et av flere bidrag som sier noe om hvordan det står til i skolen, sier Tvedt Solberg og fortsetter:

Debatt: Hva skal vi med både PISA og TIMSS?

– Det norsk skole trenger er ikke skremselspropaganda, men forutsigbar satsing på flere kvalifiserte lærere, tidlig innsats og mer tillit til fagfolkene. Derfor er det all grunn til å lytte når KS i dag går ut og etterlyser bedre kommuneøkonomi og mener lærernormen er underfinansiert. I vårt alternative budsjett styrker vi kommunene slik at de kan ansette flere lærere.