«Kunnskapsløftet er ein fiasko og eit dyrt eksperiment»

«PISA-undersøkelsen viser framgang» skriv Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli i Utdanning 2. februar, i tilsvar til eit innlegg av Lars Gunnar Briseid i Utdanningsnytt.no 5. desember.

Begge innlegga kommenterer auken i prosentvis fritak for svake elevar. I år 2000 låg fritaket på 2,7 prosent, i 2015 på 6,7 prosent. Jensen og Kjærnsli skriv om utslaget av ein liknande skilnad, mellom 2006 og 1015, at «den positive endringen i gjennomsnittsresultatene … overestimeres med omtrent 2 – 3 poeng».

Når me veit at gjennomsnittsresultatet for norske elevar var 3 poeng høgare i PISA 2015 enn i PISA 2000, ser me at auken i fritak nøyaktig nullar ut den registrerte framgangen sidan PISA 2000, det året politikarane slo fast at Noreg hadde fått «PISA-sjokk» og utdanningsminister Kristin Clemet fekk frie hender til å snu opp ned på norsk skule.

Korkje Lars Gunnar Briseid eller Jensen & Kjærnsli nemner det kanskje viktigaste poenget: innsatsfaktoren. Når me samanliknar talet på underviste timar som norske femtenåringar hadde bak seg, finn me at 2015-elevane hadde hatt nær 20 prosent fleire timar enn 2000-elevane i kvart av faga norsk og matematikk, og om lag ti prosent fleire timar i naturfag. Då får me dette reknestykket: Auke i innsats, fordelt på fag: 20 prosent / 20 prosent / 10 prosent. Læringsvinst i faga: +1 prosent / 0 prosent / -1 prosent.

Konklusjon: Det PISA 2015 syner oss er at Kunnskapsløftet har vore ein fiasko, eit dyrt eksperiment som ikkje kan visa til målbar læringseffekt, ikkje eingong i satsingsfaga.    

• Gunvald Skeiseid er fyrsteamanuensis h.v. Høgskulen Stord/Haugesund