PISA-resultater på stedet hvil i 18 år

Da han presenterte de ferske PISA-resultata på Jordal skole i Oslo tidlig tirsdag morgen, innleda Sanner med å si at den første PISA-undersøkelsen, som ble gjort i 2000, var en øyeåpner for Skole-Norge.

– Den viste at vi ikke er så flinke som vi hadde trodd, sa han.

Nå må Sanner konstatere at 18 år etter, der Høyre har hatt kunnskapsministeren i 10 av åra, har det ikke vært noen vesentlig utvikling. Vi så en liten bedring i 2015, den er nå borte. Nivået i dag er som i 2000, og det har vært svært små variasjoner i løpet av denne tida.

Løfta de svakeste

I sin presentasjon la Sanner likevel vekt på at kunnskapsministeren i 2001, Kristin Clemet fra Høyre, klarte å løfte de elevene som lå lavest. Det gjorde hun gjennom skolereform Kunnskapsløftet, ifølge Sanner.

Samtidig måtte han konstatere at i PISA-testen som ble gjort i fjor, er leseferdighetene til en av fire femtenårige gutter under det som i testen er nivå 2. Det betyr under nivået som regnes som et minimum for å klare seg i samfunnet.

Hovedgrunnen til at det er en liten nedgang i leseprestasjonene fra resultatet i 2015 er at det er blitt flere elever på de laveste nivåene.

Framgang på andre tester

Samtidig viste Jan Tore Sanner til at det er andre tester. Testene Timss og Pirls viser framgang for norske skoleelever i omtrent samme periode som PISA-testene er blitt gjort, understreka han.

Senterpartiet vil ikke at norske elever skal delta i PISA

Forsker Fredrik Jensen ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Stavanger var til stede på pressekonferansen og presenterte PISA-talla.

Han sier til Utdanningsnytt at han ikke vil sette PISA og de andre undersøkelsene opp mot hverandre eller mistro noen av dem. Avviket mellom undersøkelsene er innafor det spennet man må regne med, ut fra blant anna det tilfeldige utvalget av elever som testes, ifølge Jensen.

Tidlig innsats

Det blir kjente toner når Sanner presenterer strategier for å løfte kunnskapsnivået i norsk skole:

– Tidlig innsats, vel å merke gjennom hele skoleløpet, ikke bare i de første klassetrinnene, understreker Sanner.

Han trekker også fram betydningen av å fange opp flere barn som sliter allerede i barnehagen.

– Når man prøver å få framgang med å bruke mer av de virkemidlene som alt er i bruk, er det ikke da en fare for at man gjør mer av det som ikke virker?

– Det er ingen kvikk-fiks her. Vi må ta i bruk en brei kombinasjon av tiltak, understreker Sanner.

Leik er verktøy

– Lærere sier nå at læringstrykket på de minste skolebarna er så sterkt at det gir bekymring for om barn får lekt nok til å ha en god utvikling. Er det en aktuell problemstilling i denne sammenhengen?

– Lek kan være et godt verktøy for læring, men barna er på skolen for å lære, sier Sanner, som heller vil snakke om tid.

– Læring trenger tid, sier Sanner, og viser til det han sjøl nylig har lært:

Rektor ved Jordal skole, Halvor Holm, har fortalt at skolen har samme karakternivå for gutter og jenter. Rektor meiner at dette kommer av at skolen legger vekt på å undervise på en måte som gir elevene tid til ettertanke og refleksjon.

Nye læreplaner er viktige

– De nye læreplanene gir nettopp mer tid til å gå i dybden. Så de nye læreplanene er et svært viktig tiltak for å skape bedre læring, fastslår kunnskapsminister Jan Tore Sanner.