Selv om man trekker fra 2–3 poeng, er framgangen i lesing betydelig. Det er derfor ikke grunnlag for å endre tolkningen av resultatene. Det er riktig å beskrive de norske resultatene i PISA 2015 som positive, skriver Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli. Arkivfoto: Utdanning
PISA-undersøkelsen viser framgang
Vi mener det er riktig å tolke resultatene fra PISA 2015 som positive. De norske PISA-resultatene var fallende fra 2000 til 2006 og hadde en klar oppgang etter dette.
I et innlegg på utdanningsnytt.no 5. desember skriver Lars Gunnar Briseid at han ikke forstår hvordan politikere kan si at resultatene fra PISA 2015 er positive. Han viser til at det ikke er noen forskjell i norske elevers resultater om man sammenlikner resultatene i 2015 med det første året vi har trendmål i lesing (2000) og det første året med trendmål i matematikk (2003).
Vi mener imidlertid det er riktig å tolke resultatene fra PISA 2015 som positive. De norske PISA-resultatene var fallende fra 2000 til 2006 og hadde en klar oppgang etter dette. Spesielt stor framgang ser vi i lesing fra 2006 til 2015. Hvis vi sammenlikner med resultatene fra andre internasjonale studier, ser vi i grove trekk den samme profilen.
Briseid skriver videre at framgangen i naturfag fra 2006 til 2015 kanskje ikke er reell, fordi andelen elever som ble fritatt fra undersøkelsen har økt fra 3,5 % i 2006 til 6,7 % i 2015. Han argumenterer for at de norske elevene antagelig presterte dårligere i naturfag i 2015 enn de gjorde i 2006. Dette stemmer ikke.
Når fritaket øker med 3 prosentpoeng, er dette et forbehold som bør med når man tolker resultatene. Men effekten er ikke på langt nær så stor som Briseid hevder. Det er gjort beregninger på hvilken betydning fritak kan ha for gjennomsnittsresultatene, og disse er beskrevet i vedlegget til den internasjonale rapporten fra PISA 2015. Tar man utgangspunkt i dette, ser man at effekten av det økte fritaket i Norge ikke ville gitt vesentlig forskjellige gjennomsnittsresultater, selv om man antar at de fritatte elevene ville prestert dårligere enn elevene som deltok på prøven.
Mer spesifikt ville økningen i fritak for norske elever fra 2006 til 2015 på 3,2 prosentpoeng tilsvart at den positive endringen i gjennomsnittsresultatene i samme periode overestimeres med omtrent 2–3 poeng. I naturfag økte gjennomsnittsresultatet med 12 poeng fra 2006 til 2015, og i lesing økte gjennomsnittet med 29 poeng i samme periode. Selv om man trekker fra 2–3 poeng, er framgangen i lesing betydelig. Det er derfor ikke grunnlag for å endre tolkningen av resultatene. Det er riktig å beskrive de norske resultatene i PISA 2015 som positive.
- Fredrik Jensen, prosjektleder PISA 2018, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo
- Marit Kjærnsli, prosjektleder PISA 2015, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo
