Røe Isaksen får kritikk i Westerdals-saken
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) får kritikk av flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for håndteringen av Westerdals-saken
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og KrF fant grunn til å bruke betegnelsen kritikkverdig i sine merknader.
Saken handler om en ulovlig transaksjon, som ble avdekket av Dagens Næringsliv i oktober i fjor. Skolekonsernet Anthon B. Nilsen hadde fusjonert tre høyskoler, og samtidig ble skolenes egenkapital på mer enn 100 millioner kroner tatt ut i gevinst, selv om statsstøtte til privatskoler ifølge loven skal komme studentene til gode.
Flertallet mente at Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet både kunne og burde handlet annerledes. Det var nok varsellamper som lyste, mener Arbeiderpartiets Jette Christensen.
– Ledelsen i skolekonsernet varslet hva de hadde tenkt å gjøre, og orienterte både muntlig og skriftlig. De viste departementet til og med en power point-presentasjon hvor selve overskriften lød på hvor man kunne ta ut utbytte, sier hun.
– Burde reagert
En viktig del av kritikken mot statsråden handler om at departementet unnlot å følge opp Riksrevisjonens anbefaling i 2013 om at man burde sette i gang en særskilt gjennomgang av skolekonsernet.
– Statsråden har ikke fulgt opp Riksrevisjonens anbefaling, han har gitt misvisende svar i Stortinget og han har skjøvet departementet foran seg, mener Christensen.
Mindretallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mente det ikke var grunnlag for formuleringen kritikkverdig. Men også de fant grunn til å omtale saken som alvorlig og bemerke at statsråden burde stilt flere spørsmål tidligere.
– Forbeholdes de mest alvorlige sakene
Christensen mener ordbruken tross alt er ganske sterk kost fra statsrådens egne rekker.
– At statsrådens parti, regjeringspartner og samarbeidspartner ikke ønsker å bruke formuleringen kritikkverdig, det får være opp til dem. Men jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte, sier hun.
Høyres Erik Skutle mener saken ikke er alvorlig nok til at man skulle lande på en slik konklusjon.
– Det er den dypeste ripen i lakken man kan få som statsråd før det er snakk om mistillit eller formell kritikk, sier Skutle.
Han viser til at et vedtak om kritikk de siste årene er forbeholdt saker som 22. juli-saken, Mongstad-saken og den såkalte asylbarnsaken.
– Vi mener denne saken ikke er i nærheten av å ha de dimensjonene, sier han.
Christensen mener sammenligningen gjøres på feil grunnlag, og at argumentasjonen ikke holder.
– I denne saken var det ikke snakk om vedtak om kritikk, men snarere merknader hvor komiteen bruker formuleringen kritikkverdig, presiserer hun. (©NTB)
