Lysbakken spår Høyreskolens død

I et dobbeltsidig oppslag i Aftenposten i 2011 får SV’s skolepolitikk sterk refs: «SV-skolen har ikke gjennomført sine løfter. Det er Høyreskolen som har fått nasjonal konsensus,» konkluderer avisen.

Nå mener Lysbakken at det er stikk motsatt. SV-skolen er på frammarsj, Høyreskolen er på retur.

I går lanserte SV-lederen pamfletten «Framtidsskolen» på Litteraturhuset i Oslo. Den har han skrevet sammen med skoleforsker Tarjei Helland ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bakgrunnen for at Lysbakken og Helland mener skolepolitikken er i ferd med å dreie seg mer i SVs retning, er stortingsmelding 28, som baserer seg på Ludvigsen-utvalgets innstilling.

I pamfletten beskrives lanseringen av stortingsmelding 28 slik: «Statsråd Torbjørn Røe Isaksen innledet, ikke med å snakke om PISA-tester og internasjonal rangering. Han snakket derimot om «Demokratiutvikling som kjernen i skolens oppdrag». Han snakket om «bærekraftig utvikling» og om å «ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press».

– Dere skriver om Isaksens lansering at «Der og da erklærte han egentlig den tradisjonelle Høyreskolens død». Kunnskapsministeren er neppe enige med dere i det?

– Han vil nok som vanlig si at SV er mer opptatt av frukt og grønt enn av kunnskap. Han pleier også å si at Høyre er opptatt av bedre, ikke flere lærere. Men dette er kunstige motsetninger, sier Lysbakken.

SVs skolepolitikk har endret seg

I 2011 skriver Aftenposten: «Ingen av de skoleløftene SV ga i 2005 har fått gjennomslag, dette til tross for at SV-leder Kristin Halvorsen sitter som regjeringens kunnskapsminister. SV skulle fjerne karakterene i ungdomsskolen og i videregående, avvikle eksamen, fjerne de nasjonale prøvene, innføre gratis skolemåltider og gratis SFO med mer. Ingen ting av dette er gjennomført.»

Mange av SVs tidligere valgkampløfter er ikke nevnt i pamfletten. Målet om å fjerne karakterene i skolen, avvikle eksamen og fjerne de nasjonale prøvene ser ut til å være forlatt.

- SV har ikke vært mot karakterer og eksamen i ungdomsskolen siden 2005, så Aftenpostens oppsummering fra 2011 er veldig rar. I 2009 gikk vi ikke til valg på dette, påpeker Lysbakken.

- SV er heller ikke mot nasjonale prøver. Vi vil gjøre dem til utvalgsprøver, noe vi har ment siden 2005.

Men hele det nasjonale vurderingssystemet må endres, slår Helland og Lysbakken fast.

– Skal vi få til intensjonene i Ludvigsen-utvalget med mer dybdelæring og mer fagovergripende undervisning, så må dagens resultatorienterte styringsregime vike, fastslår Helland.

– Høyresiden mener myndigheter, media og foreldre har hatt alt for dårlig innblikk i elevenes læringsresultater. De har ønsket seg internasjonale og nasjonale tester og åpenhet om resultatene. Da de første resultatene av PISA-testene ble presentert, ble de brukt til å bevise at den norske skolen er mislykket. I ettertid har politikere både på høyre- og venstresiden kunnet smykke seg med at resultatene er bedre. Hvem vil gi slipp på testene da?

– I virkeligheten er det svært liten forskjell på PISA-resultatene tidligere statsråd Kristin Clemet (H) presenterte som å «komme hjem fra Vinter-OL uten en eneste norsk medalje» og de resultatene som ble presentert i 2015. Lite variasjon er det også mellom de nasjonale prøvene. Lærere vet at det er svært liten forskjell mellom 50 og 52 poeng, og at de nasjonale prøvene ikke egner seg til rangering av skoler. Likevel er det slik de brukes av både politikere og journalister. Alle er for kunnskap og for at barn skal lære, men hvis målet på kvalitet i skolen kun skal dreie seg om det disse testene og prøvene måler, da ender vi med et alt for snevert kunnskapssyn, understreker skoleforskeren.

Vil legge om det nasjonale vurderingssystemet

Både Helland og Lysbakken mener Ludvigsen-utvalget og stortingsmelding 28 vil endre både innholdet i skolen og vurderingssystemet. Målet er blant annet at det skal legges mer vekt på kritisk tenkning, innovasjon og kreativitet. Slik kunnskap lar seg ikke like lett måle.

– Men det er ikke bare regjeringen som ivrer for å beholde internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver. Heller ikke Arbeiderpartiet har villet gi slipp på dette. Hva tenker dere om det?

– Skal vi få til endringer i skolens innhold, må også det gamle styringssystemets mål på kvalitet endres. Hele det nasjonale vurderingssystemet må legges om, hevder Helland.

Lysbakken oppsummerer framtidsskolen slik: - Kjernen i det vi foreslår er en utvidet skoledag med flere timer til praktisk læring, lekser på skolen, mer rom for kultur og kreativitet, sunn mat og mer fysisk aktivitet. For å få til det, trenger vi flere lærere og en tillitsreform i skolen.

– I Danmark er heldagsskolen allerede innført. Nå advarer danskene Norge mot en slik reform?

– En viktig årsak til at danske lærere var - og fremdeles er - skeptiske til reformen, er at endringer i lærernes arbeidstidstidsavtale ble tvunget igjennom under en konflikt. En slik siutasjon ønsker ikke vi å skape. Derfor foreslår vi i stedet en tillitsreform og et tett samarbeid med lærerne, sier Lysbakken.

Heldagsskolen vil koste

– Flere lærere i skolen og en utvidelse av skoledagen er ikke gratis?

– Nei, en utvidelse av skoledagen fra 8.30 til 14.30, slik vi foreslår, vil koste et milliardbeløp, blant annet fordi vi trenger økt lærertetthet og flere yrkesgrupper inn i skolen. Samtidig foreslår vi å foreta et tidsbytte med kortere SFO-tid, noe som medfører en innsparing, sier SV-lederen og fortsetter:

– Dessuten er det ikke bare SV som foreslår å utvide skoledagen. Det gjør også Høyre, men de foreslår i stedet flere tradisjonelle skoletimer. Vi vil ha en mer variert skoledag.

– Blir det ikke for lange skoledager for de minste?

– Nei, poenget er at når elevene kan gjøre lekser på skolen med lærere tilstede, da får de frigjort mer tid til andre aktiviteter når skoledagen er over. En utvidet skoledag med leksehjelp, skolemåltid og mer fysisk aktivitet bidrar dessuten til sosial utjevning, sier Lysbakken.

– Mange skoler har testet ut ordninger med skolemat og mer fysisk aktivitet. Noen har også fortsatt med disse ordningene. Dere viser til flere i pamfletten. Bør skolene bare sette i gang på egenhånd?

– Det kan de selvsagt. Den tiden alle skoler gjorde nøyaktig det samme er nok forbi. Men vi mener at noen rammer må være på plass for at skolene skal få til de endringene vi foreslår. Blant annet har vi sett at når skolefritidsordningen gjøres gratis, så øker deltakelsen dramatisk, sier Lysbakken.

Isaksen: – Meningsløst

– Lysbakken skriver om lanseringen av stortingsmelding 28: «Der og da erklærte Isaksen egentlig den tradisjonelle Høyreskolens død». Har stortingsmelding 28 ført til Høyreskolens død?

– Dette er en av de merkeligste påstandene jeg noen gang har hørt. En stortingsmelding, lagt frem av det SV har kalt "Europas mest høyrevridde regjering", skal altså ha erklært høyreskolens død fordi jeg ikke oppfyller SVs karikatur? Det er meningsløst. Jeg har fra første øyeblikk vært veldig opptatt av skolens dannelsesoppdrag, og mener at dette er en avgjørende del av kunnskapsskolen. Det påfallende er vel heller at Audun Lysbakken i boken sin knapt bruker en setning på kunnskap og læring i skolen, eller bekymring for skolens faglige resultater, sier Isaksen og legger til: – For øvrig er stortingsmeldingen vi la frem en klar oppfølging av Kunnskapsløftet.

– Lysbakken mener Høyre stadig gjentar at SV er mer opptatt av frukt og grønt enn av kunnskap. SV vil ha både flere lærere og skolemåltid og vil bruke de pengene Høyre har gitt i skattelette på å få det til. Hva er din kommentar til det?

– Min far, ungdomsskolelæreren, pleide alltid å si: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Man må se på hva SV faktisk gjør når de får makt, ikke hva de lover i opposisjon. I løpet av åtte rødgrønne år kom det verken skolemåltid eller stor statlig satsing på flere lærere. Hvorfor skal vi tro på SV nå? Vi lovte blant annet et skikkelig løft for videreutdanning og en ny masterutdanning for lærere. Vi har levert på begge deler, slår statsråden fast.

– SV vil ha en norm for lærertetthet. Det vil ikke Høyre. Men nå har også regjeringen bevilget penger til flere lærere på 1. til 4. trinn og vil evaluere virkningen. Hvorfor det?

– Det er forskjell på en nasjonal norm og flere lærerstillinger. Det var ikke vanskelig for oss å bli enige om flere lærerstillinger fra 1.-4. klasse med KrF og Venstre, blant annet fordi vi selv foreslår en forsterket plikt til intensivopplæring for de yngste elevene som henger etter, sier han.

– SV mener skolemåltid bør prioriteres i et folkehelseperspektiv. Trond Giske har foreslått å sette kostnadene på helsebudsjettet. Helsedirektoratet sier at skolemåltidet kan bidra til mindre fedme, mindre diabetes og at tiltaket dermed er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hva mener du?

– Jeg er for sunn mat og er veldig positiv til at skoler har både skolekjøkken, ordninger for felles måltider og mulighet til å kjøpe brødmat eller varmmat på skolen. Dette gjøres i dag. Men en stor prioritering av mat til alle elever i skolen er mindre viktig enn andre satsinger for kvalitet i skolen.

– SV vil ha mer fysisk aktivitet i skolen, og mener det fører til bedre læring, samt at også dette tiltaket er viktig i et folkehelseperspektiv. Hva mener du?

– Jeg er enig, avslutter Isaksen.