Arbeidstakerrettigheter kommer ikke rekende på en fjøl

Hva er den viktigste grunnen til at du er organisert? Det er kanskje vanskelig å kategorisere og rangere grunnene. Våre medlemmer har nok også forskjellige grunner som de ser på som viktigst. Mange er mest opptatt av å sikre at egne interesser blir ivaretatt på jobben og i fellesskapet i lønnsforhandlinger. I tillegg har vi forhandlet fram gode avtaler på for eksempel forsikring og banktjenester, fordi vi er mange.

Les også:  Det gagner ingen at kontaktlærere møter veggen og blir utbrente

I mange år har organisasjonsgraden i Norge vært omtrent 49 prosent, men den har gått ned ganske mye de siste 30 årene. Det er store forskjeller mellom bransjene. I servicesektoren er det kun rundt 20 % som er organisert. I det offentlige er det omtrent 80 prosent.

Tillitsmannen

I den tillitsvalgtes «bibel», Tillitsmannen, skriver Einar Gerhardsen om hvordan arbeiderbevegelsen før 2. verdenskrig var en stor maktfaktor i vårt land. Etter krigen måtte man begynne på nytt, ettersom alle de som utførte organisasjonsarbeid, ble forhindret i sitt arbeid av okkupasjonsmakten. Men det tok ikke lang tid før de som var «de bærende krefter for arbeiderbevegelsen», var tilbake og spilte en stor rolle i gjenreisningen av Norge. 

Denne deltakelsen er det faktiske grunnlaget for et demokrati, skriver Gerhardsen. Dette ble skrevet i 1946, men det er ikke mindre viktig i dag. Så når andelen fagorganiserte i Norge går ned, er det et demokratisk problem.

Hvorfor organiserer færre seg?

Det er flere årsaker til at fagforeningsgraden går ned. En årsak er nok at fagforeningene har arbeidet frem så gode avtaler at mange tar dem for gitt. Jeg kan nevne, blant en rekke forbedringer i arbeidslivet, fri i helger, foreldrepermisjon, sykepenger og oppsigelsesvern. For ikke å snakke om felles lønnsforhandlinger. Og jeg må si at det var forstemmende at jeg som HTV i fylkeskommunen forhandlet frem lønn som alle de uorganiserte fikk glede av, uten at de hadde vært med på spleiselaget som medlemskontingenten er. 

Dette mener jeg det er viktig å snakke om på pauserommet. Ikke for å sette noen til veggs, men for å understreke at arbeidstakerrettigheter ikke kommer rekende på en fjøl; noen må faktisk jobbe for dem.

Les også:  Yrkesfag er allmenndannelse

Om organisasjonsapparatet til enhver tid skal fungere på den beste måten, må også medlemmene forstå sine plikter. Jeg vet at det kan være krevende å gå inn i en streik eller argumentere mot en kommune eller ledelse i faglige saker. Men hvis ingen gjør det, kommer vi ingen vei.

Maktbalansen

Det er viktig at arbeidsgiver, arbeidstaker og stat har en jevn fordeling i maktbalansen. Det bidrar ikke til tillit at regjeringen toer sine hender i saken om høyere lønninger for lærere. Jeg tror det er vanskelig å godta at Stortinget og regjeringen har delegert ansvaret for skole til kommunene og en interesseorganisasjon, KS. Utdanning av befolkningen er et nasjonalt ansvar, og for viktig til å overlate til kommuners- og fylkeskommuners prioriteringer alene. KS' fremferd i lønnsforhandlingene de siste årene er heller ingen invitasjon til et godt samarbeid mellom partene.

Opplever en av partene seg for svak, vil trepartssamarbeidet bli svakere, og tilliten vi har byd gjennom så mange år vil kunne forvitre. Da taper alle, ikke bare lærerne. Den oppgittheten lærere og tillitsvalgte kjenner på hver vår etter lønnsoppgjørene, bidrar dessverre til at det ikke oppleves nyttig og samfunnstjenlig å være organisert.

Krevende rolle

De tillitsvalgte har en spesielt krevende rolle. Vår tillitsvalgtopplæring er god og grunnleggende og gir våre arbeidsplasstillitsvalgte et trygt og godt fagforeningsbein å stå på. Jeg er glad for at vi har en flott gjeng ute på de forskjellige skolene og arbeidsplassene. De som har det daglige ansvaret lokalt, forstår sine plikter, og de er dyktige og pliktoppfyllende. Disse enkeltpersonenes innsats er av avgjørende verdi for oss i Utdanningsforbundet.

Men selv om det er tøffe tider, og andelen fagorganiserte går ned, gjør vi åpenbart noe riktig. Vi blir stadig flere medlemmer i Utdanningsforbundet. For første gang siden 2013 er det også en markant økning i medlemmer i videregående skole. Jeg vil oppfordre alle medlemmer til å snakke med en uorganisert. Vi trenger mer kraft i vår kamp for høyere lønn. Sammen er vi sterkest. Som de sier i Amerika: Don't panic – organize. Alt vi kan oppnå i fellesskap, det er den viktigste grunnen til å organisere seg. Ingen sier det bedre enn Stig Holmås i «Dikt til mine barn»:

DIKT TIL MINE BARN

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

Den sultne ser ikke det vakre.

Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting