De rødgrønne da de la fram Hurdalsplattformen.
Helge Mikalsen / NTB
Trenger vi et nasjonalt senter for yrkesfag?
Debatt: Det kan være fristende å stille spørsmålet: Trenger vi egentlig et større byråkrati når det er flere læreplasser og mer praktisk opplæring som trengs?
Regjeringen Støre varsla i Hurdalsplattformen at det skal opprettes et nasjonalt senter for yrkesfag. Dette finner vi under overskriften «Videregående» i plattformen. Jeg setter stor pris på at den rødgrønne regjeringen er villige til å satse på yrkesfagene, det trengs. Men det er også viktig å stille spørsmålet om vi trenger et nasjonalt senter for yrkesfag?
Vil det løse for eksempel læreplassmangelen, den skjeve
kjønnsbalansen eller rekrutteringen? Sett fra Utdanningsforbundets ståsted er noen saker viktigere enn andre, spesielt er det
saken om YFF som våre medlemmer opplever som problematisk. Flere kvalifiserte
yrkesfaglærere og høyere lærertetthet er et annet.
Om et senter for yrkesfagene vil kunne løse disse, eller
andre, utfordringer i sektoren er selvsagt vanskelig å si. Først må man vel si
noe om målet for et slikt senter, eller hvilke utfordringer det skal bidra til
å løse. Jeg håper Utdanningsforbundet får mulighet til å diskutere saken og
komme med våre råd før det blir tatt en endelig avgjørelse om saken.
Les også: 330 millioner kroner for at flere skal fullføre videregående
Å opprette et nasjonalt senter for yrkesfagene er ikke en
helt ny idé. I Karlsenutvalget, som skrev NOU-en Fagopplæring for framtida i
2008, ble det nevnt noe lignende. Men da var det et forskningssenter, for å
styrke forskningen på fag- og yrkesopplæringen, som ble foreslått. Det var en
idé som ble godt mottatt i sektoren, men som aldri ble satt ut i livet. Det er
synd, hadde man opprettet dette den gangen, hadde vi hatt et bredere
kunnskapsgrunnlag og mer forskning om fagopplæringen i dag.
Det finnes også allerede flere sentre for yrkesfag. OsloMet
åpnet et kompetansesenter for yrkesfag i 2018, og Universitetet i Agder har
fått midler til å opprette et «Senter for yrkesfag og opplæring i
arbeidslivet». Og Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY), de faglige
rådene og de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene har vide fullmakter
gjennom mandatet til å påvirke utviklingen av fagopplæringen – med et solid
flertall av arbeidslivets representanter.
Noe helt nytt?
Disse sentrene, og den eksisterende rådsstrukturen, er
viktige bidragsytere når det gjelder kunnskap om yrkesopplæring. Er det tenkt
at et nasjonalt senter skal erstatte disse eksisterende sentrene og rådene? Få
overlappende oppgaver – eller noe helt nytt?
Kunnskapsdepartementet setter nå i gang arbeidet med å
utrede hva et nasjonalt senter for yrkesfag kan være. Finansiering skal
diskuteres i første omgang. Utdanningsforbundet er dessverre ikke invitert med
i denne arbeidsgruppa, noe som er svært uheldig. Lærerne er de som først møter
elevene på yrkesfag – og det er de som følger opp, veileder og formidler
fagkompetansen som elevene skal ha med seg ut i læretiden og som fagarbeidere.
Lærernes stemme gjennom deres organisasjoner er svært viktig i diskusjonene om
hva et senter skal være – og ikke minst for hvem skal det være?
De som allerede eksisterer
Det er mange spørsmål som skal diskuteres. Kan et av de
eksisterende sentrene bygges ytterligere ut? Hvordan skal man ivareta bredden i
yrkesfagene? Hvordan skal senteret være knyttet til myndighetene? På hvilken
måte kan skoler og fagmiljøer nyttiggjøre seg kunnskapen i sentrene? Kan man se
til organisering i utlandet for å få gode ideer?
Man bør også se nøye på hvilken rolle de andre eksisterende
sentrene har hatt, og på hvilken måte de har påvirket skolene og fagmiljøene i
skolene. For eksempel Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, Nasjonalt
senter for skriveopplæring og skriveforskning ved NTNU eller Nasjonalt senter
for naturfag i opplæringen ved Universitetet i Oslo. Har disse miljøene vært
med på å styrke fagmiljøene i skolene, eller vil man kunne bruke ressursene
bedre ved å styrke fagmiljøene på den enkelte skole?
Det kan være fristende å stille spørsmålet: Trenger vi
egentlig et større byråkrati når det er flere læreplasser og mer praktisk opplæring
som trengs? Bør ikke politikerne heller se direkte på utfordringene i
fagopplæringen og gjøre skolene i stand til å løse utfordringene lokalt?
Det er
et år siden Hurdalsplattformen ble vedtatt, tiden vil vise hva et nasjonalt
senter for yrkesfag vil bli, om det vil blir noe annet enn en post på
statsbudsjettet. Mitt råd til politikerne er å inkludere yrkesfaglærere og
deres organisasjoner når viktige spørsmål skal utredes, som vi har sett mange
ganger tidligere: Det er de som har skoen på, som vet hvor den trykker.