Førstelektor: – Yrkesfag bør også bli påbygg

– Har du tatt studiespesialisering, så får du ikke ta yrkesfag. Men har du tatt yrkesfag, ja, da kan du ta påbygg i studiespesialisering etterpå og gå inn i høgskolesystemet, for det dreier seg jo om teori, og det regnes jo som bra, sier Spetalen lettere oppgitt til Yrke.

Han mener at måten utdanningssystemet er lagt opp på gir et sterkt signal om hvordan vi som samfunn verdsetter teori og praksis.

– Slike småting som at det ikke er mulig å ta påbygg i yrkesfag etter studiespesialisering, signaliserer hva vi regner som opp eller ned. Jeg mener det burde være like naturlig å ha mulighet til å bygge på med et fagbrev som det er å ha muligheten til å bygge på med studiespesialisering, sier han.

Omvendt yrkeskarrière

Førstelektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som til daglig blant annet underviser kommende restaurant- og matfaglærere, gikk selv den motsatte veien av hva som er mest vanlig, da han i sin tid ble faglært servitør.

– Jeg gikk først gymnaset, som det het den gangen, og tok deretter yrkesskolen og ble servitør, sier han og understreker at han er sikker på at samme framgangsmåte er aktuell for flere av ungdommene som i dag er i startgropa til en yrkeskarrière.

– Flere vet ikke hva de vil bli når de velger videregående utdanning siste året på ungdomsskolen. Mange blir også preget av rådene de får fra foreldre og omgivelser. Vi vet at det er vanlig at yrkesfag snakkes ned. Vi vet at mange foreldre ikke anbefaler yrkesfag, sier han.

– Så du mener at det bør institusjonaliseres at en studievei er påbygg i yrkesfag etter studiespesialisering?

– Ja, og ved å ta påbygg mener jeg det må være mulig å slippe fellesfagene. Det åpner for at elevene kan kombinere yrkesopplæring i skole og læretid i bedrift. Da kan kanskje fagbrevet tas over to år, sier Spetalen.

Overbooke

Spetalen mener sågar at det på yrkesfag bør være mulig å overbooke klasser for å få plass til elever som vil ta et fagbrev etter studiespesialisering. – Vi vet at det er et stort frafall. Sånn sett er det ingen risiko å la flere begynne ved skolestart hvis det er et ønske om det. Det ville ikke koste noe mer. Jeg ser ingen negative konsekvenser ved å prøve ut dette som en ordning, sier Spetalen som viser til det store behovet Norge har for flere fagarbeidere.

Førstelelektoren bruker gjerne enhver anledning til å framsnakke yrkesfag. Nylig deltok han blant annet i en podkast laget av Høgskolen i Oslo og Akershus som nettopp dreide seg om synet på yrkesfag.

– Det som er så leit med yrkesfag er at fagene ofte nevnes i samme åndedrett som begrep som frafall, skoleleie elever og lite skoleflinke og teorisvake elever som i stedet må velge praktiske fag. Men det vi glemmer, er at for å drive en god praksis, så må det ligge en god teori i bunn. Faktisk ligger det et helt tonn med kunnskap i bunn for å bli en god praktiker, sier han og kommer med et eksempel:

Teoristerke fagarbeidere

– Ta for eksempel servitøren som blir spurt om et godt vinvalg. En god servitør kommer raskt opp med et godt forslag som passer til retten som serveres. Men bak det forslaget, ligger det mye kunnskap om mat, vin og om druer og om årganger og om syre og om smak. Det kan virke enkelt, men det ligger mye kunnskap til grunn, sier Spetalen som minner om hva den svenske filosofen Bengt Molander har sagt.

– Kunnskap vises i handling, har Molander sagt. Det synes jeg er ganske godt sagt, sier høyskolelektoren.

Her kan du høre podkasten