Nesten hver tredje på SVs lister er en lærer

Hele 31 prosent av SVs kandidater arbeider innen undervisning. Det innebærer at nesten hver tredje listekandidat for SV, er en lærer, barnehagelærer eller undervisningsansatt.

Bare 4 prosent av Fremskrittspartiets kandidater gjør det samme, viser statistikk Utdanning har innhentet og bearbeidet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

«Det er uheldig for barna at de ikke får oppleve relasjoner
til et bredere spekter av politiske holdninger i skolen»
- Sigrid Bradley (Frp)

– Tillitserklæring til SVs politikk

– Vi kan trygt gå ut fra at lærere er overrepresentert på en del valglister, som for eksempel Arbeiderpartiets og SVs valglister, sier valgforsker Johannes Bergh til Utdanning.

– Det er belegg for å si at norske lærere ligger en del mer til venstre enn befolkningen for øvrig, sier han.

SV tar imot nyheten om at det er så mange pedagoger på listene deres, med glede.

– Det er en viktig tillitserklæring til SVs utdanningspolitikk. SV nyter godt av denne viktige kompetansen, og det skal merkes i skolepolitikken i de kommunene hvor SV kommer i posisjon etter valget, sier Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV i en kommentar til Utdanning.

En av svært få Frp-lærere

SSB definerer undervisningssektoren som barnehagelærere, lærere i grunnskole, videregående eller høyere utdanning, eller ansatte i tjenester knyttet til undervisning.

Bare 146 fra Fremskrittspartiet tilhører denne sektoren i årets valg.

En av disse, er Sigrid Bradley, som er sjettekandidat på lista for Bærum Frp og lærer ved Snarøya skole i Bærum.

– Jeg synes det er merkelig at det ikke er flere lærere som stiller til valg for Fremskrittspartiet som er det partiet som har en politikk som i størst grad samsvarer med Norsk Lektorlags politikk, sier hun til Utdanning.

Hun mener det er synd at ikke lærerne er mer jevnt representert på samtlige partilister.

– Selv om vi gjennom vår profesjonsutøvelse tilstreber nøytralitet, påvirker jo politisk oppfatning oss, sier Bradley, som mener det er uheldig for barna at de ikke får oppleve relasjoner til et bredere spekter av politiske holdninger i skolen.

– Våre politiske holdninger er gjenstand for personlige verdiprioriteringer, eksempelvis vekter Fremskrittspartiet individets frihet høyere enn fellesskapet, mens Ap gjør det motsatte. Det er hovedsakelig denne indirekte politiske tankegangen som kan komme til syne, selv i undervisningen. Partihatten legger jeg pent ifra meg utenfor skoleporten, presiserer hun.

• Les også: Hver femte lærer som stiller til valg, gjør det for Ap

Overrepresentert

Valgforsker Johannes Bergh tror den store andelen av lærere og barnehagelærere på venstresidens lister kan ha å gjøre med at dette er partier som tradisjonelt har forsvart offentlig sektor som de fleste i undervisningssektoren arbeider i.

– Vi ser at partier på venstresiden tiltrekker seg ansatte i offentlig sektor, mens partiene til høyre tiltrekker seg flere fra privat sektor, for eksempel varehandelen, sier han.

Bergh mener også at valget av parti kan ha å gjøre med sosialiseringsprosessen av lærerne i utdanningsinstitusjonene og i arbeidsmiljøet rundt om på skolene.

– Generelt kommer lærere inn i et miljø hvor venstresiden står sterkere enn høyresiden. Dette kan ha betydning, sier han.

– Bra også med Frp-lærere

– Men det er en stor andel lærere og barnehagelærere på listene til borgerlig fløy også. 7,8 prosent av Høyres kandidater, 4 prosent av Fremskrittspartiets, og fra støttepartiene Venstre og KrF er henholdsvis 19 og 18 prosent av kandidatene ansatte i undervisningssektoren?

– Ja, og det tenker jeg er bra. Det ville vært dumt hvis alle som skal ta seg av barna våre hadde de samme tankene og det samme utgangspunktet. Det er bra at det er noen fra alle yrkesgrupper på alle partilister, mener valgforskeren.

Han fremhever det som et skandinavisk særpreg og et gode at så å si alle yrkesgrupper er representert blant folkevalgte.

– Det er ikke bare høystatusyrkene som deltar i det politiske livet, slik det er i en rekke andre land der grupper som næringslivstopper og advokater preger det politiske bildet, sier han.

– Det mener jeg må være bra. Det gir en bredere bakgrunn når viktige beslutninger skal tas, sier Bergh.

Det store lærerantallet på partienes valglister, mener han peker på at lærere både har innflytelse og er villig til å ta ansvar.

– Ved å se på valglistene er ikke noen tvil om at lærere er en gruppe som har stor innflytelse på beslutninger som tas i norsk politikk, sier han.

Støttepartiene størst på borgerlig fløy

Venstre og Kristelig Folkeparti er de partiene på borgerlig fløy som har flest kandidater fra undervisningssektoren. Hele 19 prosent av listekandidatene til Trine Skei Grande og 18,8 prosent av listekandidatene til Knut Arild Hareides parti, er lærere, barnehagelærere eller ansatte i tjenester knyttet til undervisning. Det betyr at nesten hver femte kandidat på Venstres og KrFs lister jobber innen utdanning.

Arbeiderpartiet er størst i den forstand at de har flest lærere og barnehagelærere på valg, men så er også Ap det partiet som har flest kandidater. Hele 1326 fra utdanningssektoren stiller til valg for Arbeiderpartiet, som tilsvarer 15,1 prosent av Aps kandidater. Det vil si at rundt hver åttende på Aps lister, arbeider innen undervisning.

Her er oversikten som viser prosentandelen undervisningsansatte på listene:

Ikke egne tall for Miljøpartiet De Grønne

For Miljøpartiet De Grønne (MDG) har foreløpig SSB ingen egen statistikk, men partiets listekandidater er oppført under rubrikken andre lister, som også omfatter bygdelister og småpartier.

SSB arbeider for å få en oversikt over hvordan kandidatene på MDGs lister fordeler seg etter næring, til neste valg.

– I lys av Miljøpartiet De Grønnes vekst, kommer vi til å gjøre grep for å få MGD inn i vår neste valgstatistikk som baserer seg på næring, sier Tove Bergseteren, rådgiver i seksjon for befolkningsstatistikk i SSB.

Partienes kandidater etter yrke. Tall er oppgitt i i prosent.

Arbeiderpartiet har totalt 8753 kandidater til lokalvalget 2015 derav 4563 menn og 4190 kvinner
Her jobber de som står på valg.

• 23,7 i helsetjenester
• 22,9 i varehandelen
• 16,3 i sekundærnæringene
• 15,1 i undervisning
• 12,8 i offentlige tjenester
• 5,9 i andre sosiale og personlige tjenester
• 2,9 i jordbruk, skog og fiske
• 0,3 i ikke oppgitt næring

Fremskrittspartiet har totalt 3642 kandidater til valget i 2015 derav 2725 menn og 917 kvinner.

Her jobber Frps kandidater:

• 41,7 i varehandelen
• 27,6 i sekundærnæringene
• 12,4 i helsetjenesten
• 6,5 i offentlige tjenester
• 4,4 i jordbruk
• 4 i undervisning
• 2,8 i andre sosiale og personlige tjenester
• 0,5 i ikke oppgitt næring

Høyre har totalt 7345 kandidater derav 4815 menn og 2530 kvinner

Kandidatene fordeler seg slik etter næring:

• 39,5 i varehandelen
• 20,9 i sekundærnæringer
• 13,7 i helsetjenester
• 9,5 i offentlige tjenester
• 7,8 i undervisning
• 4,2 i jordbruk
• 3,6 i andre sosiale og personlige tjenester
• 0,7 i ikke oppgitt næring

Kristelig Folkeparti har totalt 3658 kandidater derav 2067 menn og 1591 kvinner

Her jobber KrFs kandidater:

• 26,1 i helsetjenester
• 19,1 i varehandelen
• 18,8 i undervisning
• 11,3 i sekundærnæringer
• 11,3 andre sosiale og personlige tjenester
• 7,0 i offentlige tjenester
• 5,7 i jordbruk, skog og fiske
• 0,7 i ikke oppgitt næring

Senterpartiet har totalt 7195 kandidater hvorav 4393 er menn og 2802 er kvinner

Her jobber Sp-kandidaten:

• 23,0 jordbruk, skog og fiske
• 21,5 i varehandelen
• 18,1 sekundærnæringene
• 15,0 i helsetjenester
• 9,7 i undervisning
• 8,0 i offentlige tjenester
• 3,9 i andre sosiale og personlige tjenester
• 0,8 i ikke oppgitt næring

SV har totalt 3868 kandidater derav 1744 menn og 2122 kvinner

Her jobber SVs kandidater:

• 31,0 i undervisning
• 25,3 i helsetjenester
• 16,0 i varehandelen
• 9,9 i offentlige tjenester
• 7,8 i andre sosiale og personlige tjenester
• 6,3 i sekundærnæringene
• 3,1 i jordbruk, skog og fiske
• 0,7 i ikke oppgitt næring

Venstre har totalt 5048 kandidater hvorav 2926 menn og 2122 kvinner

Her arbeider Venstres kandidater:

• 29,0 i varehandelen
• 19,4 i helsetjenester
• 19,0 i undervisning
• 12,4 i sekundærnæringene
• 10,1 i offentlige tjenester
• 5,4 i andre sosiale og personlige tjenester
• 4,1 i jordbruk, skog og fiske
• 0,6 i ikke oppgitt næring

Rødt har 1163 kandidater på listene hvorav 650 er menn og 513 er kvinner

Her jobber Rødts kandidater:

• 26,7 i helsetjenester
• 22,7 undervisning
• 19,7 varehandelen
• 11,3 i sekundærnæringene
• 10,7 i andre sosiale og personlige tjenester
• 7,0 i offentlige tjenester
• 1,3 i jordbruk, skog og fiske
• 0,6 i ikke oppgitt næring

Andre lister har 6094 kandidater hvorav 3474 er menn og 2620 er kvinner

Her arbeider «de andre»:

• 28,9 i varehandelen
• 20,1 i helsetjenester
• 15,0 i sekundærnæringene
• 15,0 i undervisning
• 7,1 i offentlige tjenester
• 6,8 i andre sosiale og personlige tjenester
• 6,1 i jordbruk, skog og fiske
• 0,9 i ikke oppgitt næring